– Hvis vi ikke håndterer trusselen fra Russland, overlater vi den til fremtidige generasjoner

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) møter parlamentariske lederere på Stortinget fredag 20. september. Tema: støtte til Ukraina i årene som kommer.

– Ukraina trenger særlig luftvern for å beskytte militære kapasiteter og sivil energiinfrastruktur, som må gjenoppbygges før vinteren, sier han til NTB.

Det norske Nansen-programmet innebærer en støtte på 75 milliarder kroner over fem år. Men opposisjonen på Stortinget er klar til å øke støtten.

«Vi er svært utålmodige. Kassen til Ukraina begynner å gå tom. Totalen må økes», sier Høyres Ine Eriksen Søreide til Dagens Næringsliv, mens MDG og Venstre har bedt regjeringen åpne Oljefondet.

– Vi burde gjort mye mer enn i dag

– Etter mitt syn er det to spørsmål som må besvares, sier Martin Skancke til Minerva.

– Hvor mye skal vi gi til Ukraina? Dernest: Hvordan skal vi i så fall finansiere det – skal nåværende generasjoner ta belastningen ved redusert konsum, eller fremtidige generasjoner?

Skancke var ekspedisjonssjef i Finansdepartementets Avdeling for formuesforvaltning i 2006–2012 og dermed blant byråkratene som satt tettest på Oljefondet under finanskrisen og økningen av aksjeandelen fra 40 til 60 prosent. Han har jobbet som konsulent, innehar flere styreverv og ledet Klimautvalget 2050.

Skancke er klar på at Oljefondet bør brukes til å støtte Ukraina mer, også om det innebærer at det brukes mer penger enn hva handlingsregelen tilsier. 

– Mitt personlige syn er ja. Det handler om mitt syn på konflikten, og om risikoen ved at Russland vinner frem. Vi har tjent mye penger, i alle fall 1500 milliarder kroner, som direkte konsekvens av krigen, sier Skancke. 

De ekstra pengene stammer fra de samme høye energiprisene som skapte strømkrise i Norge i 2022. Gassprisene føk nemlig i været som følge av Russlands fullskalainvasjon av Ukraina og tilhørende energikrig mot Europa, og resulterte i skyhøye inntekter for den norske staten. Oljefondet ble dermed tilført rekordhøye 1085 milliarder kroner bare i 2022.

– Vi burde ha gjort mye mer enn vi har gjort i dag.

Men hvem skal betale? Oljefondet er ofte betraktet som en slags generasjonskontrakt som bevarer oljeformuen for våre etterkommere. Men det kan ikke bety at man aldri kan bruke av fondet, mener Skancke:

– Kan det forsvares å sende noe av regningen til fremtidige generasjoner? I de fleste slike spørsmål er svaret å gjøre litt av begge deler. Vi kan omprioritere innen eget forbruk. Men det kan også argumenteres for at fremtidige generasjoner skal bidra. Det henger spesifikt sammen med at virkningen av krigen var ekstremt mye større inntekter inn i Oljefondet. En sånn tilnærming kan forsvare at Oljefondet bli belastet, for egentlig har fremtidige generasjoner fått en stor gevinst. De arver et større oljefond.

– Ser du andre formål der en tilsvarende bruk av Oljefondet utover handlingsregelen kan komme på tale?

– Handlingsregelen er ment å være en langsiktig rettesnor for bruk av oljepenger, og ikke noen tvangstrøye. Er det noe som er akutt, som en krig i et naboland, kan vi reagere. Det er ikke sånn at vi er bastet og bundet av en regel som vi selv har innført, sier han. 

Det finnes dessuten andre generasjonskontrakter enn oljefondet:

– Hvis vi ikke håndterer denne trusselen fra Russland, overlater vi den til fremtidige generasjoner.

Som konsulent for IMF og Verdensbanken har Skancke gitt råd i forbindelse med etablering av oljefond i utviklingsland.

– Det er land med svakere governance som har vært opptatt av lovfesting av reglene, sier han.

I Norge er det mer rimelig å bruke skjønn, mener han.

I mars argumenterte økonomene Steinar Juel i Civita, Erling Holmøy i SSB og Kjetil Storesletten ved University of Minnesota for å bruke Oljefondet til en kraftig økning av støtten til Ukraina, i et innlegg i Dagens Næringsliv. Forslaget ble støttet av MDG og FrP i Minerva, mens Ap og Høyre var mer forbeholdne. 

Også professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo har argumentert for å bruke mer oljepenger til støtte for Ukraina.

– Det er i hovedsak to hovedgrunner: Den ene er at et europeisk land er angrepet og trenger hjelp. Norge har en sterk egeninteresse i at Ukraina kan forsvare seg, og det er viktig å vise at det ikke lønner seg å føre en militær angrepskrig. Og det haster for Ukraina å få hjelp, sier Holden til Minerva.

– Den andre er at den norske staten har tjent svært mye på særlig økte gasspriser på grunn av krigen. Vi skal ikke ha dårlig samvittighet for å ha tjent på det, men det er likevel et godt argument for å gi mer penger til Ukraina.

I utgangspunktet tenker likevel Holden at økt støtte bør gis innenfor handlingsregelens 3 prosent-ramme. Finansdepartementet har argumentert for at man i normaltider bør holde seg innenfor 2,7 prosent for dermed å gi rom for mer ekspansiv finanspolitikk i krisene som nå og da inntreffer, og slik likevel holde seg innenfor 3 prosent i gjennomsnitt over tid. Etter pandemien har Norge fulgt denne også i praksis. I revidert nasjonalbudsjett for 2024 bruker vi nettopp 2,7 prosent av fondet.

– Det bør være en terskel for å bruker mer enn handlingsregelens 3 prosent nå. Nå har fondet vokst veldig mye, og vi kan gi mye innenfor de 3 prosentene. Fra 2,7 prosent til 3 prosent er det jo over 50 milliarder kroner som man eventuelt kan gi årlig i flere år på rad, sier han.

0,3 prosent av Oljefondets størrelse tirsdag ettermiddag, 18 600 milliarder kroner, er 56 milliarder.

– Det ser så langt ikke ut til at politikerne har vært villige til å tenke på de helt store summer. Hvis det likevel var et bredt flertall på Stortinget for å gå ut over handlingsregelen i denne saken, ville jeg nok også være positiv til det, sier Holden.

– Men mitt forslag er å holde seg innenfor handlingsregelen, og da tenker jeg at det ikke krever et bredt flertall.

Risiko: Tapping av fondet

– Hvordan sikre at Oljefondet ikke tappes ved uttak til andre formål ved at man senere kan vise til at Ukraina fikk penger utenom handlingsregelen?

– Vi kan ikke garantere at det ikke skjer. For meg er det slik at regler som handlingsregelen kodifiserer en konsensus av hva som er fornuftig bruk. Andre land har vært opptatt av lovfesting av slike regler. Men det er den dype forståelsen av konsekvensen av oljepengebruk som er viktig. Handlingsregelen kan bare fungere etter hensikten hvis det er bred forståelse om hvordan oljepengene skal brukes, sier Skancke.

– Jeg kan ikke si at det ikke er noen risiko. Det er en risiko. Det må vurderes om dette formålet er viktig nok. Jeg mener at det er det.

Alternativet er ikke å yte mindre bistand til Ukraina, slik Skancke ser det, gitt trusselen fra Russland.

– Alternativet er mye tøffere omprioritering innenfor dagens budsjett, sier han.

Tøffere omprioritering innenfor dagens budsjett innebærer at Ukraina kan få mer penger, men at det da brukes mindre på for eksempel helse, utdanning, sykelønn, skatteletter, veier, mediestøtte eller batterifabrikker. Noen slik omprioritering er det så langt få tegn til, og i hvert fall ikke i det omfanget som skal til for å øke Ukraina-støtten så mye som Skancke mener vi bør.

Og mens Norge vurderer om vi skal øke Ukraina-støtten, og om vi skal holde handlingsregelen hellig, rykker russiske styrker frem mot Pokrovsk.