Hvorfor Norge elsker Robyn
Med ironisk distanse til sitt eget skamløst kommersielle håndverk, og akkurat ikke for mye talent til å provosere middelmådighetsdyrkende nordmenn, har Robyn latt kredbevisst ungdom, med æren i behold, omfavne en musikkstil de hadde overbevist seg selv at de ikke likte.
Med ironisk distanse til sitt eget skamløst kommersielle håndverk, og akkurat ikke for mye talent til å provosere middelmådighetsdyrkende nordmenn, har Robyn latt kredbevisst ungdom, med æren i behold, omfavne en musikkstil de hadde overbevist seg selv at de ikke likte.
I sommer var jeg vitne til, og del av, den ekstatiske gruppen av jenter og gutter — mest jenter — som hadde noe nær en kollektiv, én times lang orgasme, under Robyns konsert på Øya i år. Sekserne trillet i dagspressen. For nordmenn elsker Robyn. Om du ikke var der, og ikke tar meg på ordet, sjekk i det britiske musikkmagasinet NME: I artikkelen ”10 ting vi lærte på Øyafestivalen” lyder punkt fem: ”Norwegians love fellow Scandinavian Robyn”. På merkelig vis har unge hipstere drøsset popstjernen med kredpoeng. Hva i all verden er det som får oss til å gå så av hengslene for denne svensken?
Det er selvsagt god grunn til å stille spørsmålet. Gjennom sin velgjorte, men ikke veldig unike, versjon av moderne europeisk dancepop har Robyn bygget seg opp en solid fanskare av folk som egentlig ikke hører på denne typen musikk. Ja, folk som stort sett kritiserer og ler av denne typen musikk, for dens cheesefaktor, kommersielle intensjon og masseappell.
Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
