I «Et dukkehjem 2» har Noras feministiske visjon blitt menneskefiendtlig

Når teppet går opp for Et dukkehjem 2 på Christiania Teater, tenker jeg først «sukk», og deretter «gjesp». Stykket er skrevet av den amerikanske dramatikeren Lucas Hnath og åpnet på Broadway i 2017. Mens Et dukkehjem av Ibsen avsluttet med at døra smalt igjen etter Nora, åpner Hnaths stykke med at Nora banker på døren. Hun vil inn igjen. Etter 15 år.

Et dukkehjem 2 er ikke et handlingsdrevet, sviende familieoppgjør som graver langt under huden på karakterene: Nora (Pia Tjelta), husholdersken Anne Marie (Anne Marit Jacobsen), Torvald (Ola G. Furuseth) og datteren Emmy (Flo Fagerli). Det er heller et idédrama: Karakterene konfronteres med hverandres ulike oppfatninger om samliv og ekteskap.

Mens Ibsens dukkehjem bygget opp spenningen rundt det skjebnesvangre brevet fra sakfører Krogstad, brevet som vil avsløre alt, bygges spenningen i Hnaths dukkehjem rundt at Nora har blitt en radikal kvinnesaksforkjemper som har oppfordret kvinner til å forlate ulykkelige ekteskap, og nå truer en forsmådd ektemann med å avsløre at hun faktisk fortsatt er en gift kvinne! Skilsmissen med Torvald ble nemlig aldri gjennomført.