Norske tiltak kan ha lykkes med å stanse epidemien

I en ny rapport fra Imperial College har den innflytelsesrike britiske forskeren Neil Ferguson og hans kollegaer modellert det de anslår er koronaepidemiens progresjon og effekten av smittebegrensende tiltak for Norge og ti andre europeiske land.

I rapporten, som preges av usikkerhet og store utfallsrom, anslår forskerne at effekten av implementerte smittevernstiltak så langt har forhindret mellom 21 000 og 210 000 dødsfall i de studerte landene.

Det er samtidig et stort spenn i situasjonen fra land til land. Norge anslås å være det landet som så langt har lykkes best med å begrense epidemien, og kun 0,09 til 1,2 prosent av Norges befolkning anslås å være smittet per 28. mars. I den andre enden av skalaen ligger Spania, der studiet anslår at mellom 3,7 og 41 prosent – et spenn som til fulle viser usikkerheten forskerne står overfor – av befolkningen nå er smittet.

For å estimere epidemiens omfang og progresjon har forskerne tatt utgangspunkt i observerte dødsfall og analysert endringene i trendutviklingen etter at flere land implementerte smittebegrensende tiltak.

Fordi man anslår at effekten av tiltak først vil la seg observere i dødstallene 2-3 uker etter implementering, er det analyserte datagrunnlaget også foreløpig begrenset – og det hefter enda større usikkerhet ved beregningene for land med en mer begrenset epidemi.

For Norges del er analysen derfor svært usikker, men likevel oppløftende. I rapporten anslår forskerne at reproduksjonstallet, som sier noe om hvor mange nye personer en smittet person smitter, er betydelig redusert etter at regjeringen innførte tiltak 12. mars.

Estimatet for reproduksjonstallet etter tiltak er i rapporten 0,97 – altså nær det scenarioet FHI kaller «undertrykk» – altså å stoppe epidemien – som regjeringen fremholdt som sin foretrukne strategi ved fornyelsen av tiltakene forrige uke. Epidemien vil i så fall gradvis dø ut, med mindre ny smitte importeres. Men vi kan merke oss at konfidensintervallet er stort: fra 0,14 – som ville innebære at epidemien straks er slutt – til 2,14, som innebærer mye raskere vekst enn noen har lagt til grunn, og at helsevesenet vil settes under et ekstremt press.

Stor kontrast til Sverige – men enda mer usikkerhet

Ifølge studiet er situasjonen i Sverige samtidig en ganske annen. Det anslås at også svenske tiltak har lykkes med å begrense epidemien, men at reproduksjonstallet anslås til 2,64 med store utfallsrom opp mot 4,18 og ned mot 1,4.

Anslaget for Sverige må imidlertid behandles med betydelig varsomhet. Forskerne presiserer selv at det i stor grad drives av egenskaper ved modellen de bruker for å estimere, som forutsetter at tiltak har effekt. Fordi Sverige har innført færre tiltak, blir resultatet en raskere vekst fra et lavere nivå. Estimatet innebærer ikke at Sverige har en vesentlig annen trendutvikling i observerte dødsfall.

De store utfallsrommene skyldes altså i stor grad at det er gått så kort tid fra tiltakene kunne forventes å ha effekt, og det er derfor få datapunkter å bruke. Men i løpet av de kommende ukene vil vi få mer kunnskap og modellene kan gi politisk mer meningsfulle estimater.