Kjønnsidentitet: Individualisme på spinnville veier

På relativt kort tid har selvidentifisering av kjønnstilhørighet fått sosiale, politiske og juridiske konsekvenser i en rekke land. At så mange omfavner denne forståelsen av kjønn, skyldes et ønske om å komme transpersoner i møte og bøte på urett som er blitt begått mot en utsatt minoritet. Men selvidentifisering av kjønn hylles også som angrep på heteronormativitet, den binære tokjønnsmodellen og kjønnsundertrykkelse. Tilslutning til selvidentifiseringen av kjønn fremstår som en kombinert solidaritetserklæring, et politisk prosjekt og et progressivt angrep på dype undertrykkende samfunnsstrukturer. Men spørsmålet er om ikke dette er et blindspor.

Konflikter

Selvidentifisering av kjønn skaper konflikter, slik vi blant annet har sett mellom kvinnegrupper og kjønnsidentitetsaktivister. Den mest sentrale konflikten oppstår når personer født som hankjønn med gjennomgått mannlig pubertet, kan erklære seg som kvinne og få tilgang til områder som tradisjonelt er reservert kvinner og til kvinners tilkjempede rettigheter. Dette gjelder for eksempel for kjønnsdelte garderober og fengsler, konkurranseidrett og krisesentre.