For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Høyrepopulistiske partier i Europa kan få drahjelp av menneskerettighetsdommen i klimasøksmålet mot Sveits, tror advokat Ove Vanebo.
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen ga i april medhold til kvinner som hadde gått til klimasøksmål mot Sveits: Landet har ikke gjort nok for å beskytte dem mot hetebølger.
Direktør Adele Matheson Mestad i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM, opprettet av Stortinget i 2015) betegner overfor Minerva dommen som viktig og historisk, men sier at den ikke er overraskende for folk som har fulgt saksfeltet.
Minerva-spaltist Øystein Sjølie kritiserer dommen og mener Norge bør avvikle sin klimalov.
Ove A. Vanebo, advokat i CMS Kluge og ekspert på personvern og arbeidsrett, er også kritisk.
– Jeg sitter først og fremst igjen med et inntrykk av at det er åpnet en dør som vil gi mange diskusjoner og utfordringer fremover. Jeg vet ikke om dommen vil stå seg veldig godt for fremtiden. Mange faktorer vil skape splid i rettssystemet, sier han til Minerva.
– Hvilke faktorer?
– De sier at statene må gjøre noe, men ikke hva de må gjøre. Dermed vil det fremdeles bli en diskusjon om hvilke virkemidler som er akseptable. Man skal kunne påberope seg klimaendringer som grunnlag for søksmål, men det blir etter dommen ikke lett for enkeltpersoner. Man går bort fra det klassiske menneskerettsvernet der en individuell person blir vernet og flytter ansvaret til organisasjoner fremover, sier Vanebo.
Han viser til at det i avsnitt 487 i dommen påpekes at en person kun kan påberope seg klimaendringer som grunnlag for søksmål hvis:
«(a)the applicant must be subject to a high intensity of exposure to the adverse effects of climate change, that is, the level and severity of (the risk of) adverse consequences of governmental action or inaction affecting the applicant must be significant; and (b) there must be a pressing need to ensure the applicant’s individual protection, owing to the absence or inadequacy of any reasonable measures to reduce harm.»
Dette er en svært høy terskel, mener Vanebo.
– Det er en uvanlig måte å tenke på i forhold til hvordan menneskerettigheter normalt forstås. Hvis myndighetene utsetter noen for umenneskelig behandling i politiavhør, må man avstå fra det. Men selv om Sveits, eller Norge for den del, skulle avstå fra å slippe ut drivhusgasser, vil problemene vedvare. Det er åpenbart at vi skal finne gode løsninger, men ikke at det er et menneskerettighetsspørsmål.
– Hva er konsekvensene av dommen for Norge?
– Det gjenstår å se. Norge har gjort mye allerede. Norge har kommet dit at vi neppe kan gjøre så mye mer for å redusere utslipp uten å redusere nyttige aktiviteter, noe som vil være negativt for både velferd og menneskerettigheter. Det vil komme flere søksmål og diskusjon om hva dette vil gå ut på.
– Vil dommen redusere oppslutningen om den europeiske menneskerettighetskonvensjonen?
– Ja, det tror jeg. Det ser vi allerede i Nederland, hvor man har gått inn for å avvikle mye av aktiviteten i landbruket av hensyn til klimaet, noe som har gitt politisk oppstandelse. Aftenposten skrev nylig at økte boligpriser vil være med å fyre opp om høyrepopulistiske bevegelser. Nye krav til boliger av klimahensyn vil øke prisene og gjøre det vanskeligere for ungdom å komme inn på boligmarkedet. Da vil det bli protestbevegelser. Jeg tror ikke følgene er tenkt gjennom, sier Vanebo, som er tidligere leder for Fremskrittspartiets ungdom.
– At Marie Le Pen får makt i Frankrike er en nærliggende mulighet, med sikkerhetspolitiske konsekvenser. I Nederland og i andre land er det sterke motkrefter til konsensus, og de kan bli sterkere hvis de oppfatter denne dommen som en overstyring fra menneskerettighetsdomstolen.