– Vi har nå har kommet til den delen av Jurassic Park der velociraptorene har lært seg å åpne dørene

Donald Trump selv har sagt han er parat for å underskrive rundt 100 presidentordre første dag, som skal omgjøre mest mulig av Biden-administrasjonens agenda. 

Hans kommentarer under valgkampen om at han vil bli en «diktator for en dag» har skapt frykt hos en del. I tillegg har han allerede klart å skape mer blest enn det som er vanlig for en påtråppende president, gjennom uttalelser om å ville kjøpe Grønland fra Danmark eller at han vil «slippe helvete løs» i Midtøsten dersom de israelske gislene i Gaza ikke slippes fri – hvilket han ser ut til å bidra til at flere blir, med den ferske våpenhvileavtalen mellom Israel og Hamas.

Trump vil bli mektigere enn sist. Han har kontroll over begge kamrene i Kongressen, og Høyesterett har konservativt flertall. Til forskjell fra sist gang han var president, virker også motstanden mot ham å være mindre denne gangen. Fremtredende skikkelser innen tech-bransjen spiller nå på lag med Trump, enten direkte, som Elon Musk, eller mer indirekte, som Meta-eier Mark Zuckerberg.

«Det siste valget føltes som et kulturelt vendepunkt», sa Zuckerberg da han forklarte hvorfor han nå fjerner sensuren på Facebook og Instagram, som ironisk nok ble innført i forbindelse med Trumps første presidentvalgseier. 

President Joe Biden sa i 2021 at han ville være en overgangsfigur i det demokratiske partiet. Han endte heller opp med å bli en overgangsfigur mellom to Trump-perioder. Han blir et slags hvileskjær i MAGA-æraen.

Norske kommentatorer har ikke vært spesielt gode til å forklare denne bevegelsen. Tre presidentvalg på rad har de fleste av dem undervurdert kraften i MAGA-bevegelsen. 

Hva tenker de nå? Vi stilte spørsmål til et lite knippe av de fremtredende kommentatorene om hvordan de ser for seg tiden etter innsettelsen, om de er bekymret og om eventuelt det er noe de ser frem til med Trump tilbake.

Mest bekymret for aviskommentatorene

– Jeg er aller mest bekymret for hvordan det kommer til å gå med alle aviskommentatorene i Norge som gruer seg til Trump 2.0, sier Nettavisens Henrik Heldahl.

Han var blant de norske kommentatorene som faktisk så for seg at Trump kom til å vinne valget i høst. Heldahl understreker at «bekymring» ikke passer til hans rolle som USA-kommentator. 

Derimot vil han spesielt følge med på hvordan de interne knivingene vil foregå i begge partier. 

– Demokratene er i villrede nå, men samtidig er de ikke like opphengt i kun å være et anti-Trump-parti, slik det var i 2017. 

Republikanerne vil, på sin side, på sikt måtte finne ut av om de skal komme seg forbi bare å være et Trump-parti, sier han.

Sado-populisme

– Det jeg gleder meg mest til er at de hemmeligstemplede dokumentene om JFK-saken og Robert Kennedy skal åpnes, sier Thomas Seltzer.

Dette har Trump lovet å gjøre.

Tredje sesong av hans dokumentarserie UXA gikk på NRK i høst, og hans bok Amerikansk karmageddon ble lest av mange som ville forstå seg bedre på det amerikanske samfunnet under MAGA-æraen.

– Jeg frykter aller mest at Trump skal mislykkes på det han har lovet folk. Jeg frykter kynismen og maktesløsheten de brutte løftene kommer til å skape.

– Så gleder jeg meg til å høre fra alle Trump-versteherne i Norge, legger han til. 

Trump sier nøyaktig det han mener, peker Seltzer på. Men når han sier noe helt spinnvilt, kommer apologetene til for å skrike om at det var ikke dét han mente. 

Seltzer er bekymret for det nye kjærlighetsforholdet mellom «oligarker» som Elon Musk og andre som vil deregulere det amerikanske samfunnet. I tillegg mener han det er en hevngjerrighet i Trumps prosjekt – en «sado-populisme», som han kaller det – der fiender av MAGA skal tas.

For eksempel på løfte om å gjennomføre den mest storstilte utkastelsen av illegale migranter.

– Han kommer nok til å kaste ut relativt få, men samtidig gjøre et vanvittig reality-TV-prosjekt av det hele, med interneringsleire på grensen. Og der blir det kameraer, for å si det sånn.

Jurassic Park

Hilde Restad, som er førsteamanuensis ved Oslo Nye Høyskole, våger å være bekymret.

– Jeg er selvsagt bekymret for at dette betyr en økning i høyreradikal ideologi og høyreekstrem vold, slik vi så i den forrige presidentperioden til Trump.

Hun viser til at mye man fryktet med Trump sist gang endte med ikke å hende, fordi hans administrasjon den gang viste seg ikke å være en ren «MAGA-administrasjon». 

I Trump 1.0 var det mange som aktivt jobbet mot deler av Trumps agenda, sier hun.

– Det bekymringsfulle med Trump 2.0 er at vi nå har kommet til den delen av Jurassic Park der velociraptorene har lært seg å åpne dørene. 

Restad er spesielt bekymret for NATO og om vilkårene for en regelstyrt internasjonal orden blir undergravet under Trump.

Udemokratisk sinnelag

Forfatter Jan Arild Snoen peker spesielt på at Ukraina-støtten fra USA nå står i fare, i tillegg til at Trump kan innlede nye handelskriger. Han gjør et riff på Putins språkbruk om krigen i Ukraina når han uttrykker seg:

– At Trump gjør alvor av sine trusler om å starte en ny handelskrig, langt mer aggressiv enn den «handelspolitiske spesialoperasjonen» han satte i gang i første periode. 

Snoen tror resultatet blir «et sted midt i mellom», med avgrenset toll geografisk og etter sektorer, og med mange unntak og spesialordninger som amerikanske lobbyister får ham med på.

Civitas Eirik Løkke er på sin side mest bekymret for hvilke konsekvenser Trump vil ha innenrikspolitisk i USA.

– Det som bekymrer mest er at Trump ikke har et demokratisk sinnelag, og hvilken skade det kan gjøre på USAs institusjoner fremover. 

Uforutsigbarhet

Tidligere stortingsrepresentant for Høyre, Kristian Tonning Riise, er amerikansk statsborger og var spaltist i Minerva under høstens valgkamp. Han er også bekymret for Ukraina-støtten under Trump. 

Han ser også en fare ved uforutsigbarheten ved Trump, og at det ikke er mulig å vite om han mener alvor eller skaper uttalelser som ledd i forhandlinger.

– Trump ser både næringsvirksomhet og politikk som en transaksjonell øvelse, sier Tonning Riise.

Det gjelder ikke minst i uttalelser om å kjøpe Grønland fra Danmark.

– Det er tenkelig at målet med Trumps uttalelser om Grønland er å presse Danmark og Europa til å ta trusselen fra Kina i Arktis mer på alvor. 

– At en amerikansk president er villig til å bruke en slik «sjokk og frykt»-strategi overfor sine nærmeste allierte er like fullt dypt bekymringsfullt, sier han.

Et tveegget sverd

Tonning Riise mener det er mulig denne uforutsigeligheten både kan skape kaos, men også føre til å styrke USAs posisjon. Dermed er Trump et «tveegget sverd», sier han.

– Der Biden-administrasjonen helt siden den katastrofale uttrekningen fra Afghanistan har vært en eneste lang demontrasjon av forutsigbar svakhet, er Trump uforutsigbar og opptatt av å vise styrke.

Han ser også en mulighet for at Trumps andre periode kan bli vellykket, dersom han får til flere ting, slik som å få kontroll over illegal innvandring, reduksjoner i det føderale byråkratiet og øke amerikansk energiproduksjon og produktivitet.

– Da kan han skape en vinneroppskrift for høyresiden i USA som vil vare lenger enn denne fireårsperioden.

En flom av løgner

Eirik Løkke mener det ikke er mye å glede seg over i tiden fremover.

– Er det noe du ser frem til med tanke på Trumps gjeninntredelse i Det hvite hus?

– Nei.

Løkke vil spesielt følge med på hvorvidt Kongressen er villig til å kontrollere og balansere makten til presidenten i de kommende hundre dagene.

– Ellers vil jeg forsøke å unngå å la meg fange av alle spinnville uttalelser og den konstante flommen av løgner som Trump unektelig kommer til å fortsette med.

Hilde Restad ser også for seg et «heseblesende sirkus» rundt Det hvite hus i tiden fremover.

Jan Arild Snoen har på sin side et avventende, men håpefullt syn på noe av det nye samarbeidet mellom MAGA og Silicon Valley, slik som Elon Musk og Mark Zuckerberg.

– Mye kan sies om «tech-brødrenes» forhold til Trump, men jeg tror at de, sammen med underliggende republikanske grunnholdninger, kan hindre at den amerikanske økonomien blir like overregulert som den europeiske. 

I de kommende hundre dagene vil Snoen spesielt følge med på hvor omfattende benådningen av 6. januar-opprørerne blir, hvor store deportasjoner av illegale innvandrere han igangsetter, og hvordan rentemarkedene vil reagere på republikanernes budsjettpolitikk – i tillegg til Ukraina-støtten og mulige handelskriger.

Ikke bokstavelig

For Hilde Restad må man tenke indirekte konsekvenser for å finne noe positivt ved at Trump kommer tilbake.

– Hvis vi skal tenke veldig amerikansk og optimistisk på denne ellers mørke tiden i amerikansk politisk historie, kan vi jo håpe på at Trump og MAGA igjen, som forrige gang, inspirerer til politisk oppvåkning, bevissthet og mobilisering.

Tonning Riise advarer mot at vi nok en gang tolker Trump bokstavelig i alt han sier.

– Om man liker eller misliker Trumps retorikk, så er det uansett en realitet at vi skal leve med Trump i fire år, og om vi tolker alt han sier bokstavelig, så er vi dømt til å levere dårlige analyser av hans intensjoner.

– Jeg synes vi skal behandle Trump som et voksent menneske, avslutter Thomas Seltzer.