Bystyrerepresentant Lars Petter Solås (H) i Oslo har brukt fire år på å kjøre biler og hjelp til fronten. Denne sommeren har han valgt å bli igjen, i en by som daglig bombarderes av Russland.
Solås svarer på linje fra en kafé i Sumy, den nordøstligste storbyen i Ukraina, bare 25 kilometer fra kamplinjene. Byen er et fast stoppested for Høyre-politikeren, som siden 2023 har reist til Ukraina elleve ganger, ofte med lastebiler fulle av utstyr til Ukrainian Freedom Convoys. Nylig kjørte han i organisasjonens 37. konvoi.
– Vi leverte til sammen 27 biler til ukrainerne og kjørte helt inn til Kyiv med 50 frivillige, forteller Solås.
Turen er langt fra en kortvisitt. Solås planlegger å bruke nesten hele juli i landet, med stopp i blant annet Dnipro, Kharkiv og Lviv for å besøke soldater, venner og et rehabiliteringsprosjekt finansiert fra Norge. Det samme gjelder sykehuset St. Panteleimon i Sumy, som bygger en rehabiliteringsavdeling med norsk støtte.
– Det var ikke spontant at jeg besluttet å tilbringe sommeren her. Dette er den 11. gangen jeg er i Ukraina siden 2023, og jeg har muligheten, med et nettverk her nede og støttespillere hjemme i Norge, til å besøke, hjelpe og fortelle. Det er det jeg vil bruke sommeren min på, sier han.
Opprinnelig var planen mer begrenset, men Solås endte opp med å legge til flere uker i Sumy alene.
– Ønsket mitt var å være her en uke, besøke venner, levere hjelp og oppleve med egne øyne. Men det endte med fire uker i sommer, sier han.
Sumy er blant de hardest prøvede byene i Ukraina, med daglige angrep fra droner, missiler og glidebomber, konvensjonelle flybomber utstyrt med vinger og styringsenheter.
– Det som gjør det så farlig, er at disse bombene kan slippes flere titalls kilometer inne i Russland og glir raskt mot Ukraina. Det gir kort varslingstid, og her i Sumy rammes vi nesten daglig av flere slike bomber, sier Solås.
Senest fredag kveld traff en glidebombe sentrum av byen. Fire mennesker ble drept og nær 40 skadd.
Solås beskriver en befolkning som velger å bli, selv om Russland har sagt at Sumy er et mål.
– Det er dypt imponerende at så mange har valgt å bli. Noen har for lite til å reise noe sted, men mange sier også at de alltid vil tilbake, for det er her de har hatt oppveksten og livene sine, og det vil de forsvare. Å beskrive folkene her som uknekkelige, det er det mest treffende, sier han.
Krigen har samtidig blitt en form for bakgrunnsstøy i hverdagen.
– Flyalarmene er så vanlige at folk knapt reagerer. I går kveld gikk jeg en tur, alarmen gikk, men folk stengte butikken og møtte venner i akkurat samme rolige tempo som før, forteller Solås.
Innbyggerne forholder seg først og fremst til det som skjer nærmest dem, mener Solås. Støtten fra Europa har svingt, og USA under Trump har vært uforutsigbar, påpeker han.
– Krig er storpolitikk, men når man er så nær fronten, er konsekvensene dagligdagse. Folkene her har opplevd krigen på kroppen i fem år nå, sier han.
Uansett hva som skjer internasjonalt, er konklusjonen blant folk han møter den samme.
– De sier at uansett hvilken situasjon som kommer, skal de takle den. Det er ikke et alternativ å forlate hjemmene sine eller gi etter for naboen i øst, som har drept folk og kidnappet sivile i okkuperte områder her i Sumy oblast. De vet hva jobben deres er: å forsvare hjemmene sine, sier Solås.
Solås merker at ukrainerne setter pris på at nordmenn reiser helt til frontlinjen for å fortelle og vise interesse.
– Det som treffer meg mest, er at de er opptatt av at vi fra utlandet faktisk kommer og ser dem. En nordmann som setter seg i en bil og kjører hundrevis av kilometer, minner dem på at de ikke er alene, sier han.
– Krigen er mørke og mange vonde opplevelser. Når de ser europeere som tar risikoen ved å reise hit, gir det dem en moralsk boost, legger han til.
Dagen før besøkte Solås et sykehus som langt fra har alt det trenger, blant annet fordi Russland angriper sykehusene direkte. Likevel er takknemligheten stor for utstyret som kommer, ikke minst fra Norge.
– En del har fått med seg at Norge, selv om vi er et lite land, ligger langt fremme med hjelpen vi gir, sier han.
Solås treffer få andre utlendinger i byen.
– Sumy er en frontlinjeby som fortsatt fungerer.
Han peker på at han selv i talende stund sitter utenfor en kafé og venter på maten.
Selv om byen fiungerer, er sporene av krigen tydelige. Mange butikker i sentrum er stengt, noen eiere har reist, andre kan ha blitt drept. Gatene er merkbart tomme, også ved torget bak der Solås sitter.
Solås kom til Sumy bare dager før angrepet som rystet byen sist fredag, da en glidebombe traff en boligblokk midt i et boligområde uten militær tilknytning.
– Bomben traff halv ti på kvelden, på en av de mest trafikkerte hovedgatene. Jeg hadde bare vært der i tre dager og kjørt forbi flere ganger, forteller han.
Solås var hjemme hos venner da meldingen om angrepet kom, og fikk kort tid etter klarsignal til å dra dit for å observere redningsarbeidet.
– Vi stod ute på gaten og så skadene som nettopp hadde skjedd. Det var ekstremt å se kraften i det som trolig var en glidebombe på 250 kilo, sluppet mot et sivilt bygg, sier han.
Blant de omkomne var en fem år gammel jente og moren hennes, som var hjemme da bomben traff. I området finnes ingen militære eller offentlige mål – bare boligblokker og en kino, som viste «Toy Story 5» samme kveld som nabolaget ble rammet.
– Folk i Norge må få vite og skjønne realiteten. Dessverre er bombingen som skjedde fredag kveld en del av deres hverdag, sier Solås.
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
