– Dropp parterapi og besøk et krisesenter i stedet. Han er ikke god.

Hei Sanna,

Jeg og min samboer har kjørt oss i et dårlig mønster og jeg lurer på om du har noen tips om hvordan komme oss ut av det. Alt er selvsagt min feil! 

Mønsteret vårt utspiller seg når to ingredienser er på plass: 1) Når jeg uttrykker behov for kontakt – fysisk eller emosjonell kontakt, gjerne etter at jeg har vært vekk fra mann og barn i flere dager og 2) Når jeg uttrykker dette behovet for en feil, ifølge ham, måte. 

Jeg kan for eksempel finne på å si «Skal du bare sitte der? Kan vi sitte sammen?» i stedet for å si «Kjære, kan jeg legge meg inn i armkroken din?» . Dette får min samboer til å eksplodere og i stedet for å gi meg kontakten jeg så sårt trenger, begynner han en heftig krangel som ofte ender opp med at han kaller meg navn, forteller meg at han ikke liker meg som person og vil egentlig ut av forholdet. 

Dette er tunge og fortvilende situasjoner som gjør at jeg blir helt utmattet. Ikke bare får jeg ikke kontakten jeg sårt trenger, men jeg også gang på gang blir kalt navn og får høre hvor forferdelig menneske jeg er som forventer at han skal bare skjønne hva jeg trenger. Jeg har reflektert over hvorfor jeg ikke klarer å formulere mine behov på en mer hyggelig måte, og funnet ut at når jeg først er sliten og behovet for kontakt (fysisk og emosjonell) har oppstått er det veldig vanskelig for meg  å uttrykke mine behov på en positiv måte. 

Jeg fremstår som gretten og «needy», og det får ham til å miste lysten på alt. Han forteller at han ikke har lyst å klemme meg når jeg er så gretten. Jeg forstår det, men føler samtidig at jeg må gjøre meg fortjent for klem og kos, og det klarer jeg ikke når jeg allerede er tom og trenger litt 'påfyll'. Når krangelen er over, spør jeg ofte om han virkelig mener de navnene han kaller meg og om han virkelig misliker meg så sterkt at han vil avslutte det hele. 

Han forteller at når det står på, så misliker han meg så intenst at han ikke klarer å være i nærheten av meg og har sterkt behov for å komme seg vekk fra meg. Samtidig kan han være både kjærlig og generøs når han er i godt humør og når jeg klarer å uttrykke mine behov på en positiv eller leken måte. 

Parterapi er ikke noe han ønsker å være med på da han ikke har tro på det. Vi har hatt en time med terapi som han mente var mislykket. Kjære, Sanna, hvordan kan jeg å uttrykke mine behov på en mer positiv måte når jeg kjenner meg sliten og tom? Er det noe håp for oss, tror du?

Marianne (35)

***

Kjære Marianne,

Tusen takk for ditt spørsmål. Her er det skikkelig mange røde flagg. Er du sikker på at han er bra for deg?

Det er mye jeg reagerer på i det du skriver, men spesielt biter jeg meg merke til at han kaller deg med navn når han er sint. Det er ikke vanlig og det er ikke bra. Det er enkelte ting som er utilgivelige i et parforhold, spesielt om de gjentar seg. Dette er én av dem. 

«Psykisk vold» er ikke et begrep som skal slenges ut i tide og utide, men det er det jeg umiddelbart mistenker når du beskriver hvordan kjæresten din er sammen med deg. Når han sier at han misliker deg sterkt og har et behov for å komme seg vekk fra deg når du har sagt ting på «feil» måte (en måte han har definert), er heller ikke bra. Det er rett og slett for sterke ord. 

Det hjelper ikke at han innimellom er kjærlig og generøs (når han altså ikke er slem og ekkel). En vanlig god kjæreste er kjærlig og generøs stort sett hele tiden.  

Limet i psykisk voldelige forhold er at den voldelige mishandleren ikke er ensidig, han eller hun har også gode sider, kanskje til og med vidunderlige sider. Det er variasjonen mellom kulde og varme som gjør offeret, i dette tilfellet deg, hekta på forholdet. Kan dette stemme hos dere?

KOMMENTAR:

Pluss

Pluss

Det er ingen åpne sår

Skogfinnene er ikke ofre for noe som helst.

Sanna Sarromaa

For meg høres det nemlig ut som du går på eggeskall. Du forsøker å justere din oppførsel etter hans krav, men klarer det ikke helt – og han blir forbannet. Du spør meg hvordan du kan bli bedre til å uttrykke dine ønsker, men er det ikke han som er problemet her? Du har lov til å være sliten og uttrykke dine behov på din måte. 

Jeg var i et psykisk voldelig forhold en gang og skrev en bok: Hvorfor gikk jeg ikke? Om kjærlighet og psykisk vold.  Psykisk vold er ord og handlinger som brukes for å kontrollere, krenke og skade et annet menneske. Psykisk vold er altså en måte å dominere den andre ved hjelp av en bakenforliggende makt eller trussel. Verbal vold er å kalle et annet menneske for stygge ting gjentatte ganger for å fornedre personen. Utøveren spiller på offerets skyld for at hen utøver volden. Også du ser ut til å tro at du er skyldig i denne behandlingen når du spør meg om hvordan du kan uttrykke dine behov på en mer positiv måte. Er det ikke han som bør respondere på en mer positiv måte?

I et sunt forhold blir vi mer av det gode vi er, både for oss selv og for dem rundt oss. I et psykisk voldelig forhold blir vi mindre av det gode vi er. Har du blitt en dårligere versjon av deg selv sammen med denne mannen? En dårligere mor? 

Hvis det jeg skriver til deg er gjenkjennelig, så synes jeg at dere fint kan droppe parterapi og du kan besøke et krisesenter i stedet. De har ekspertisen og kan veilede deg videre. Og skulle det vise seg at forholdet ditt ikke er psykisk voldelig, men bare dårlig, så er det også noe du bør tenke over: Er det i mulig å få det bedre med denne mannen uten å selge seg selv for billig? Er han villig til å endre seg for å komme deg i møte?

Jeg ønsker deg lykke til! 

Sanna