Kunsten må latterliggjøres

Mye av dagens statsstøttede kunst er meningsløs, dårlig, plump, latterlig og fordummende. Den er skapt innenfor et kunstparadigme som ser kunstneren som profet og filosof, forsker og avantgardist, men opererer i en verden der den faktiske kunstneren er en intellektuell middelmådighet, en politisk analfabet og en etisk og estetisk konformist innen sitt miljø, som dertil for lengst har glemt sitt håndverk.

Skulle man oppsummere Sløseriombudsmannens syn på kunst-Norge i en programerklæring, snarere enn satiriske og harselerende videosnutter på Facebook, tror jeg det ville sett omtrent slik ut.

Det er i så fall en saftig anklage. Likefullt er det en anklage som speiler en krise nesten alle på kulturfeltet i eller annen forstand vet at eksisterer: at samtidskunsten i begrenset grad når ut til folk, og i begrenset grad er viktig selv for den dannede kulturmiddelklasse som oppsøker den. Komponisten og konseptkunstneren Trond Reinholdtsen stilte det samme spørsmålet i sin kunstinstallasjon «Konserthuset» på Universitetsplassen for noen år siden.