KOMMENTAR

Det finnes sikkert en kjapp TikTok eller en YouTube-snutt om den franske revolusjonen? Skal vi se den i stedet? spør Sanna Sarromaa i denne kommentaren.

Og så lurer vi på hvorfor barn ikke kan lese

Det er jo knapt noe tekst igjen i lærebøkene.

Publisert

I 2020 begynte jeg som ungdomsskolelærer igjen etter 16 års pause fra nettopp ungdomsskolen. Året jeg gikk tilbake til lærergjerningen i grunnskolen var det siste året elevene mine brukte Kosmos som lærebok i samfunnsfag. Kosmos var tykk og solid. Det var 21 sider om den franske revolusjonen i Kosmos 8, læreverket for 8. trinn. 

Året etter gikk vi over til læreboken Arena. Den var i tråd med den nye læreplanen. Tjueen sider om den franske revolusjonen hadde krympet til tre (3). Åttendeklassinger skulle lese en syvendedel av det gamle. De skulle enkelt og greit ikke lenger plages med så mye tekst – eller navn og fagbegrep for den saks skyld. Det er jo så anstrengende å lese og huske, og attpåtil franske navn.

«Er det ikke rart å tenke på at noe som hendte i land så langt borte, for så lenge siden, har fått så stor betydning for en lov som gjelder i Norge den dag i dag?» står det i læreboken Samfunnsfag 8, utgitt av Cappelen Damm. Med dette spørsmålet som henviser både til den amerikanske og franske revolusjonen, avslutter boken sine to (2!) sider om den franske revolusjonen. 

For å lese denne saken må du være abonnent

Minerva er høyresidens dagsavis: et sted for grundig journalistikk, politisk debatt og ideologiske perspektiver du ikke får andre steder.

Digitalt årsabonnement til kr 999,-

Bestill her

Digitalt månedsabonnement til kr 119,-

Bestill her

Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-

Bestill her

Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS