KOMMENTAR
Det finnes sikkert en kjapp TikTok eller en YouTube-snutt om den franske revolusjonen? Skal vi se den i stedet? spør Sanna Sarromaa i denne kommentaren.
Foto: Sylvi Hausstätter
Og så lurer vi på hvorfor barn ikke kan lese
Det er jo knapt noe tekst igjen i lærebøkene.
I 2020 begynte jeg som ungdomsskolelærer igjen etter 16 års pause fra nettopp ungdomsskolen. Året jeg gikk tilbake til lærergjerningen i grunnskolen var det siste året elevene mine brukte Kosmos som lærebok i samfunnsfag. Kosmos var tykk og solid. Det var 21 sider om den franske revolusjonen i Kosmos 8, læreverket for 8. trinn.
Året etter gikk vi over til læreboken Arena. Den var i tråd med den nye læreplanen. Tjueen sider om den franske revolusjonen hadde krympet til tre (3). Åttendeklassinger skulle lese en syvendedel av det gamle. De skulle enkelt og greit ikke lenger plages med så mye tekst – eller navn og fagbegrep for den saks skyld. Det er jo så anstrengende å lese og huske, og attpåtil franske navn.
«Er det ikke rart å tenke på at noe som hendte i land så langt borte, for så lenge siden, har fått så stor betydning for en lov som gjelder i Norge den dag i dag?» står det i læreboken Samfunnsfag 8, utgitt av Cappelen Damm. Med dette spørsmålet som henviser både til den amerikanske og franske revolusjonen, avslutter boken sine to (2!) sider om den franske revolusjonen.
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-
Bestill her
