Mener NHO snur kappen etter vinden

– Mitt inntrykk er at NHO snur kappen etter hvilken regjering som sitter. De ber om det de tror de kan få. Problemet er at de vil ha mer i subsidier og mindre i skatt. Det er lite i takt med tiden, sier Heidi Nordby Lunde (H), medlem av finanskomiteen i Stortinget, til Minerva.

– Hvis NHO snur kappen etter vinden, vil de også snu igjen ved et eventuelt regjeringsskifte neste år?

– Ja, det tror jeg absolutt.

Tirsdag går NHOs Årskonferanse av stabelen. Økt statlig risikokapital til utvalgte næringer er blant temaene. I VG tirsdag ivrer NHO-leder Ole Erik Almlid for at «styrt panikk» skal utløse sterke nok tiltak for å få ned utslipp. 

Minerva skrev fredag om ulike syn blant NHOs landsforeninger om vektleggingen av skatt og og støttetiltak. Abelia og Sjømat Norge er blant landsforeningene som prioriterer lavere skatt, mens Norsk Industri og Fornybar Norge prioriterer satsingen på tiltak.

Særinteresser

– Har NHO trukket Høyre og høyresiden bort fra skatteletter og over mot statlig støtte?

– Nei, det tror jeg ikke. Vi ønsker en nøytral politikk der alle har like muligheter. Vi er for å satse på en fellesnasjonal infrastruktur som kommer alle til gode, men å blinke ut enkelte næringer mener vi er galt, sier Lunde.

– Jeg tror vi av og til glemmer at NHO består av særinteresseforeninger, og ikke nødvendigvis norsk næringsliv som sådan. Det gjelder ikke minst bedrifter som driver med innovasjon og som ikke nødvendigvis er representert i disse foreningene. 

På bedriftsbesøk før valget i fjor merket Lunde at mange i Bedrifts-Norge ivret for mer aktiv næringspolitikk.

– Jeg sa at de skulle være forsiktige med hva de ba om. Nå har de fått mer aktiv næringspolitikk, men også mer skatt, mer reguleringer og nye krav til styresammensetning.

– Eldrebølgen har begynt og det grønne skiftet er langt fra fullført. Er tiden for store skatteletter rett og slett over?

– Nei. Både Sverige og Danmark senket skatten i krevende tider for å få fart på økonomien. Det er rom for endringer, men det må gjøres helhetlig. Vi snakker om skatter hver for seg uten å se dem i en sammenheng.

På dette punktet kritiserer Lunde både den rødgrønne regjeringens skatteendringer løsrevet fra skatteutvalget og den Høyre-styrte regjeringens håndtering av grunnrenteskatt på havbruk.

– Enklere å snakke om lavere skatt

– Jeg vil egentlig si at diskusjonen om lavere skatt har fått mer og ikke mindre momentum de siste to årene, men det skyldes at vi har en regjering som har økt skattene. Det er enklere å snakke om lavere skatt, sier Sveinung Rotevatn (V), medlem av Finanskomiteen, til Minerva.

Det har også litt med mediedynamikken å gjøre, mener han: Hvis en borgerlig regjering senker skattene, vil pressen lete etter eksempler på hvorfor det er dårlig ide. Økes skattene, skjer det motsatte.

– Sett fra utsiden, legger NHO relativt mindre vekt på skattelettelser nå?

– Det vet jeg ikke, jeg har ikke fulgt NHO så tett. Men jeg oppfatter det som at lavere skatt ikke er det de har snakket mest om, sier Rotevatn.

– NHO er opptatt av ulike støtteordninger når det er krise, for eksempel under pandemien eller med strømstøtte.

Han opplever også at det er strekk i NHO-laget: Noen landsforeninger er opptatt av støtteordninger, andre er mer opptatt av generelle skattelettelser.

– Min generelle leveregel er at når NHO og LO er helt enige om noe, er jeg skeptisk, for da er det andre som tar regningen, og da skattebetalerne. Heldigvis er det en slik skepsis i forvaltningen også.

– Har aktiv næringspolitikk fått mer medvind?

– Det er kanskje litt det samme som med skatt: Med borgerlig flertall har de rødgrønne fremmet aktiv næringspolitikk i opposisjon. Når du får rødgrønn regjering, har du fått et halvt år med kritisk journalistikk mot batteriprosjekter. 

– Så aktiv næringspolitikk har ikke medvind i journalistikken, men hva med summen av medvind i politikk og medier?

– Jeg ser ikke noen tendens til politisk medvind. Regjeringen er veldig opptatt det grønne industriløftet sitt, men sannheten er at det bare består av tull. Det er gjentagelser og fraser, men jeg har ikke fått med meg at det har kommet mange nye penger. Min oppfatning er at det er mye posering, uten at realitetene er så veldig store. Heldigvis.

– Eldrebølgen har begynt og det grønne skiftet er langt fra fullført. Er tiden for store skatteletter rett og slett over?

– Nei. Det mener jeg ikke. Det er rom for å redusere skatter og avgiftsnivået mye. Men vi må prioritere, sier Rotevatn.

– Det er viktig for en borgerlig regjering å fjerne fra dag en den ekstra arbeidsgiveravgiften som er innført. Det er mye penger, og det er fort gjort å bli avhengig av dem. Vi må også redusere formuesskatt og inntektsskatt. En del avgifter må opp, særlig grønne avgifter – her har Senterpartiet gjort det motsatte.

NHO var «bedre før»

Til Aftenposten sier Frp-leder Sylvi Listhaug at NHO var bedre før, da organisasjonen var mer konsentrert om lavere skatter.

– Sånn er det ikke lenger. Nå er NHO aller mest opptatt av å jakte subsidier for de få, sier hun til avisen.

Hun mener jaget særlig preger det grønne skiftet – og viser blant annet til at regjeringens satsing på havvind og karbonfangst- og lagring er planlagt med titalls milliarder i statsstøtte – heiet fram av NHO.

NHOs viseadministrerende direktør Anniken Hauglie mener ifølge Aftenposten at bedriftene må unngå særnorske konkurranseulemper.

«Klarer vi ikke kutte utslipp, får vi en stadig større regning i form av CO2-avgifter, og dårligere markedsadgang for våre varer. Da trengs det satsing fra alle, inkludert staten», ifølge Hauglie.