NATUR PÅ LØRDAG

FARLIG? Tåke en sommernatt i juli.

Når hjernen jager folk utfor stup

I hodet sitter hjernen, kroppens livvakt. Den guider oss, også i tåken. Og hvilket lag er den spiller på? Ikke alltid vårt.

Publisert

Første gang var det strålende sol og bikinivær. Jeg og en venninne satt på en fjelltopp da tåka uten forvarsel kom strykende langs bakken. Steinene rundt føttene våre ble på ingen tid dekket av vatt. Vi la på sprang, men det var for sent. Få minutter senere var vi fanget i en sekk.

Jeg var godt kjent og la, som tåkefanger før meg, selvsikkert i vei. Vi gikk av sted selv om tåken var massiv og sikten under en meter. Klart jeg kjente jo igjen terrenget. Trodde jeg. Da tåka lettet, hadde jeg forvekslet vest med øst, og var på vei motsatt retning av hjem.

Å fanges på fjellet i tåka kan være farlig, men er det tåka som er farlig eller er det tåkefangen som er farlig for seg selv? På toppen av kroppen sitter hjernen, kroppens livvakt. Den guider oss, også i tåken. Og hvilket lag er den spiller på?

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt årsabonnement til kr 999,-

Bestill her

Digitalt månedsabonnement til kr 119,-

Bestill her

Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-

Bestill her

Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS