Minerva brøt god presseskikk

Minerva omtalte i oktober 2025 et søksmål fra Greenpeace og Natur og Ungdom mot den norske stat. I tittelen skrev Minerva at professor Wim Thiery, som var sakkyndig vitne, «i det stille» la til grunn en global oppvarming på over fire grader, da han vitnet for retten om antall dødsfall. I ingressen stod det også: «Når det brukes worst case-scenarier, er det viktig at det sies, mener professor Dag O. Hessen.» 

Klagers syn: 
Greenpeace Norden mente, med samtykke fra professor Wim Thiery og advokat Jenny Sandvig, at artikkelen ga et uriktig og misvisende inntrykk av at professoren hadde ført retten bak lyset. Klagerne fremholdt at Thiery uttrykkelig opplyste om at hans beregninger var basert på et scenario med høye utslipp, og at sammenhengen mellom dette scenariet og en temperaturstigning på over fire grader var godt kjent for retten gjennom andre vitnemål. Slik klagerne så det, var det ikke dekning for å bruke formuleringen «i det stille». 

Videre reagerte klagerne på at Minerva bygget artikkelen på en kilde uten klimafaglig bakgrunn, og at en annen professor, Dag O. Hessen, ble sitert på en måte som Hessen ikke mente, og som underbygget den falske anklagen mot Thiery. Klagerne fremholdt også at redaksjonen siterte advokat Jenny Sandvig til tross for at det hun sendte på epost, var ment som bakgrunnsinformasjon. Premissene var ikke klargjort, ifølge klager. Hverken Greenpeace eller Thiery fikk en reell mulighet til samtidig imøtegåelse, fordi artikkelen ble publisert før de hadde fått mulighet til å besvare de kompliserte tekniske spørsmålene fra avisen. Påstanden om at Thiery «i det stille» hadde lagt til grunn en oppvarming på over fire grader, ble heller ikke forelagt.

Mediets syn:
Minerva avviste brudd på god presseskikk og mente det var dekning for vinklingen. Uttrykket «i det stille» var en rimelig beskrivelse fordi Thiery aldri spesifiserte i sitt vitnemål at beregningene bygget på en oppvarming på over fire grader. Å belyse forutsetningene for hans påstand om 100 000 dødsfall, hadde stor offentlig interesse, og det var berettiget å publisere kritikk fra kilden som er samfunnsøkonom og hadde relevante innvendinger. Når det gjaldt bruken av Hessen som kilde, mente Minerva at hans generelle poeng om åpenhet rundt verstefallsscenarier var relevant, selv om han ikke kritiserte sin kollega direkte. 

Redaksjonen opplyste videre at de fjernet sitater fra advokat Sandvig som «en høflighetsgest» da det ble klart at hun ikke ønsket å bli sitert. Det innebar ikke en innrømmelse av presseetisk brudd; både Thiery og Greenpeace henviste til Sandvig da Minerva tok kontakt, og redaksjonen hadde ingen grunn til å tro at det hun svarte, ikke skulle siteres. Minerva strakk seg langt for å få klagerne i tale, og artikkelen ble uansett oppdatert med organisasjonens uttalelser samme kveld, da redaksjonen fikk intervju. Kjernen i klagen er faglig-politiske uenigheter, og ikke presseetikk, mente Minerva.

PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) viser til Vær Varsom-plakatens (VVP) 3.3, som sier at mediene skal klargjøre premissene i kontakten med kilder. Det kan være presseetisk problematisk å sitere kilder uten at de har forstått at de var i en intervjusituasjon, og hva det innebærer. 

Klager mener dette punktet er brutt fordi Minerva siterte fra en epost som Greenpeaces advokat, Jenny Sandvig, sendte redaksjonen. PFU merker seg imidlertid at Minerva først henvendte seg til både Greenpeace og professor Thiery, og at begge henviste til Sandvig. Greenpeace opplyste riktignok også i kontakten at de gjerne ville uttale seg og trengte mer tid, men PFU kan ikke se noe som tilsier at det Sandvig sendte til Minerva, skulle betraktes som bakgrunnsinformasjon. PFU påpeker at advokaten må kunne anses som en profesjonell aktør i denne sammenheng. Utvalget merker seg også at Greenpeaces rådgiver ble intervjuet og lagt inn i artikkelen senere samme dag.

Ikke samtidig imøtegåelse
PFU merker seg videre at klager mener at Minerva brøt kravet om samtidig imøtegåelse i denne kontakten. Den som utsettes for sterke anklager av faktisk art, skal få muligheten til å svare på dette samtidig, jf. VVP 4.14. Kravet utløses imidlertid først ved sterke, konkrete anklager som har et faktisk innhold, og etter PFUs vurdering inneholdt artikkelen først og fremst faglige uenigheter, drøftinger og kritikk. 

Utvalget understreker at det er viktig at en publisering har tilstrekkelig kildebredde, og at det var naturlig å kontakte klagerne, noe Minerva også gjorde, men etter PFUs vurdering utløste ikke formuleringene som klagerne reagerer på imøtegåelsesretten.

Skarp vinkling
Artikkelen hadde like fullt en skarp vinkling, som utvalget forstår at klagerne reagerer på. PFU understreker at mediene skal sikre kildebredden og kontrollere at opplysninger er riktige før publisering, jf. VVP 3.2, og at vinkling og presentasjon ikke skal gå lenger enn det er dekning for i stoffet, jf. VVP 4.4. 

Utvalget vil understreke at Minerva var i sin fulle rett til å sette et kritisk søkelys på både Thierys vitnemål og miljøorganisasjonens søksmål. Det hadde offentlig interesse å løfte frem motforestillinger mot analysen som Thiery la frem for retten. PFU understreker også at det skal være et visst rom for spissing og forenkling i journalistikk, men spissingen skal ikke gi en uriktig fremstilling av saken. 

I tittelen slo Minerva fast at Thiery «i det stille» la til grunn en oppvarming på over fire grader da han presenterte sin analyse for retten. Dette ble fulgt opp av en ingress som siterte hans professorkollega på at det er viktig å være åpen når man bruker «worst case-scenarier». Selv om PFU ser at ingressen kan tolkes på ulike måter, leser utvalget i alle tilfeller presentasjonen som at retten ikke fikk klargjort et viktig premiss som lå til grunn for Thierys analyse.

Manglet dokumentasjon
I Thierys presentasjon for retten kom det frem at han tok utgangspunkt i et «high emissionscenario», noe som også stod i artikkelens brødtekst. Utvalget merker seg samtidig at Minerva ikke var til stede i rettssaken. Det betyr ikke at redaksjonen var avskåret fra å lage kritisk journalistikk på vitnemålet, men etter PFUs vurdering hadde ikke Minerva grunnlag for å fremstille det som at vitnemålet tok utgangspunkt i premisser som ikke var klargjort for retten. Vinklingen ble forsterket av sitatet fra Dag O. Hessen, som i ingressen fremstod som en direkte kommentar til en utelatelse fra Thiery, noe det ikke var. 

PFU konkluderer med at vinklingen ikke hadde god nok dekning i artikkelen. 

Minerva har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 4.4. 

Oslo, 25. mars 2026 

Anne Weider Aasen, Tove Lie, Ellen Ophaug, Kjetil H. Dale, Ingrid Rosendorf Joys, Kjersti Thorbjørnsrud, Øyvind Kvalnes