Sanna: – Her er det ikke bare røde flagg, her er det et helt 1. mai-tog, jo!

Hei, Sanna! 

Jeg har i nesten to år hatt et forhold til en mann. Vi bor i ulike landsdeler og ser hverandre ikke ofte, men det er ikke det største problemet: Jeg klarer ikke stole på ham og er blitt en kontrollerende kjerring. 

Jeg friker ut innvendig når han er ute og drikker, og blir stille uten å mene å straffe ham.

Hvorfor er jeg utrygg, spør du? Det er flere grunner. Han bedro samboeren da vi møttes. De hadde riktignok ikke hatt sex på lang, lang tid, men han burde ordnet opp hjemme før han innledet noe med meg. Han bor av praktiske årsaker fremdeles med henne og barna, men fortalte henne for et halvt år siden at han hadde møtt en annen, så dette lever jeg faktisk greit med, men det er mer: 

Han flørtet med flere i jobbmiljøet før han traff meg. Lå ikke med dem, sier han, men kjøpte en gang sex. Han går på strippeklubber med gutta boys når de er utenbys og er litt «porno» i smaken når det gjelder damer (ikke spør hvordan jeg vet det). Han har i tillegg fortalt litt for mye om hvor mange han har ligget med, og hvordan. 

Yes, jeg oppildnet ham: Han trodde alt var greit å fortelle til meg fordi jeg er så frigjort seksuelt  og vi startet forholdet med å tøye en del grenser. Jeg skjønte for sent at jeg ikke hadde godt av å høre om disse andre damene. Jeg er fullt klar over at vi alle har hatt et fortidig sexliv, men når jeg vet detaljer, blir de til en film. 

På toppen av det hele har han mange jobbreiser med sene middager og netter på hotell. 

Når uroen kommer over meg, viser jeg min sårbarhet. Jeg sier unnskyld og ber ham hjelpe meg ved å forberede meg neste gang han skal ut og forsikre meg om at det er meg han vil ha. Han reagerer ikke godt på min sjalusi, og jeg forstår at han blir lei og føler seg mistrodd. Vi har verdens beste sex, jeg vet egentlig at han ikke ville byttet meg ut og han spør: «Hvorfor kan du ikke bare forstå at du er nok?»

LES OGSÅ:

Pluss

Pluss

Om kroppsøvingsfaget: – Er det rart at vi ender opp med mange seksere?

Tydeligvis ikke, for jeg har et privat lite helvete med jevne mellomrom. Når jeg viser det, blir han oppgitt og kan bryte kontakten i flere dager. Det øker utryggheten og skammen - jeg har aldri vært sjalu før og forakter meg selv for det, jeg vil jo ikke begrense ham. 

Så hva gjør vi? Gir opp? Eller kan tilliten bygges opp? Bare å ha den sexen etter femti, er verdt å kjempe for.

Dessuten elsker vi hverandre, jeg glemte visst å nevne det. 

Hilsen Charlotte, 52 år

****

Kjære Charlotte,

Tusen takk for ditt ærlige og sårbare spørsmål. Det er mange ting som gjør meg både bekymret for deg og skeptisk til denne mannen du har i en annen landsdel.

For det første hadde han altså deg som elskerinne i 1,5 år før han fortalte sin samboer at han hadde møtt en annen. Og så sier du at samboeren nå har visst i et halvt år at han er sammen med deg – uten at noen av dem har flyttet? Er du helt sikker på at han har fortalt henne? Og hvis du er sikker på at han har gjort det, hvor kommer denne tregheten hans fra? 

Det kan være «praktiske årsaker» til å bo sammen i en måned eller to, men deretter har vinduet for praktiske årsaker lukket seg. Verdenshistorien er full av menn som sier at de skal flytte fra kona, men gjør aldri det. Han vil ikke være den første eller den siste. Jeg antar at du ikke har gitt ham noen tidsfrist? Kjenner du ikke din egen verdi? 

Jeg pleier alltid å si, til venner og til lesere av denne spalten, at de første to årene i ethvert kjærlighetsforhold skal være lette som en lek. De er gratisreisen. Da skal man ikke ha problemer. De første to årene skal flyte lett og man skal ikke krangle. Har man problemer så tidlig, er ikke forholdet liv laga. Dere to er ikke liv laga. 

LES OGSÅ:

Pluss

Pluss

– Noen melder seg inn i speideren, jeg meldte meg inn i Høyre

At du må si unnskyld når du uttrykker din sårbarhet og at han ikke reagerer godt på din sjalusi er varsellamper, skikkelig røde flagg. En som elsker deg og vil satse på deg møter deg på din sårbarhet. Han her er ikke bare røde flagg, han er et helt 1. mai-tog. 

At han har fortalt detaljer om sitt sexliv før deg er heller ikke særlig tillitsvekkende eller tiltrekkende. Han burde være såpass gammel og erfaren at han vet at det ikke har noe for seg. At han frekventerer strippeklubber når han er utenbys, er også ganske barnslig og harry. Lavklasse, vil jeg si. Vil du virkelig ha en mann som har det som fritidssyssel?   

Ærlig talt tror jeg ikke at det er deg han vil ha. Og du bør heller ikke ville ha ham.

Bare å ha den sexen etter femti, er faktisk IKKE verdt å kjempe for. For du kan få både en bra mann og bra sex. 

Du er ikke en kontrollerende kjerring. Du er en kvinne med helt normale behov, ønsker, lyster og lengsler. Det er han som må seile sin egen sjø.

Ta vare på deg selv, Charlotte!

Sanna