– Selvfølgelig var sørsamene glade. Men det endrer jo ikke på faktum.

«Avslutningsvis vil jeg på vegne av NTNU beklage at vi ikke har oppfylt vårt ansvar overfor det sørsamiske. Og som gjennomgangen i dag viser, er det begått feil som vi ikke kan gjøre om og som har fått konsekvenser, men jeg håper vi kan se fremover», sa rektor Anne Borg i en tale 9. desember på et seminar i samarbeid med Saemien Sijte – Sørsamisk museum og kultursenter på Snåsa. Seks dager senere varslet hun sin avgang, som følge av at hun i samråd med NHO og Norsk Industri hadde kritisert to av sine egne forskeres uttalelser om kjernekraft-delen av Rystads ferske energirapport.

Styremedlem ved NTNU, Aksel Tjora, betraktet saken i lys av tidligere forhold ved universitetet. I 2018 forsøkte hun å få avskjediget førsteamanuensis Øyvind Eikrem for å ha gitt et intervju til Resett og for anklager om annen aktivitet på ulike debattfora. Til Morgenbladet uttalte Tjora at ulike tiltak ble iverksatt for å bedre situasjonen for den akademiske ytringsfriheten ved NTNU og at han derfor ble ekstra forbløffet over saken rundt Rystad-rapporten: «Dette var altså veldig eksplisitt satt på agendaen. Derfor fremstår denne saken bare enda mer merkelig, flere av oss styremedlemmer stusser veldig over det som har skjedd», sa han til avisen.

For professor emeritus Steinar Imsen var det åpenbart at rektors beklagelse var gjort på bekostning av historikerne Jørn Sandnes og Kjell Haarstad. Begge de to er for lengst gått bort, men var i sin tid store skikkelser for studier av sørsamisk historie i Trøndelag. Sandnes hadde også vært universitetets første rektor.

Borgs forsøk på å ofre de tidligere historikerne for å tilfredsstille sørsamene provoserte Imsen til å skrive en kommentar på Facebook. Andre fagkolleger engasjerte seg på hans side i så stor grad at han valgte å sende en bearbeidet tekst til Universitetsavisa.

Imsen mente rektor Borg i praksis satte sine forskerkolleger «i skammekroken» ved sin beklagelse. Han skrev at «[d]et prinsipielle spørsmålet er hvilket 'ansvar' hun som universitetets leder har for de faglig ansattes virksomhet, og med hvilken rett hun offentlig kan beklage medarbeideres forskning».

Til Minerva utdyper han sin kritikk ytterligere.

– Du skriver i din kronikk at alle som kjenner den lokale forskningstradisjonen, forstår at det er to nå avdøde historikere som er adressater for avgåtte rektors kritikk og beklagelse. Kan du si litt om hvorfor du er så sikker på det?

– Jeg har vært ansatt ved NTNU i over 40 år, og Sandnes og Haarstad var mine kolleger. På 1990-tallet var det en opphetet debatt om sørsamenes historiske tilhørighet og rettigheter i det området som strekker seg fra Røros til Hattfjelldal, både på norsk og svensk side. De to historikerne sto sentralt i denne debatten. I siste instans gjaldt det spørsmålet om rett til bruk av de store skog- og fjellområdene langs grensa, både i Trøndelag og i Jemtland. Sandnes var også engasjert som ekspert på sørsamiske forhold både av norske og svenske myndigheter, og i mange av rettssakene som fulgte, tapte samene. Debatten var svært emosjonell, men det er ingen grunn til å hevde at den gikk ut over fagligheten. Selv om jeg ikke vil gå god for alt hva mine to kolleger skrev om dette, noe jeg heller ikke har faglig kompetanse til å si noe om, er det ingen tvil om at de lot det faglige argumentet veie tyngst. Det er med andre ord ingen grunn til å betvile deres faglige integritet. Men sørsamene hevder fortsatt at deres vitale interesser ble skadelidende som følge av Sandnes og Haarstads forskning og faglige virksomhet.

– Hvorfor skulle rektor ønske å rette en beklagelse til det sørsamiske miljøet nå?

– Dette er forklart i et nylig innlegg i Universitetsavisa. Anne Borg har jobbet for forsoning mellom NTNU og samene, sies det der. Men det er uklart for meg hva som egentlig skal forsones. Hva har universitetet som sådan gjort for galt? Noen forsoning kan det vel være vanskelig å få til med to døde historikere?

– Enkelte har uttalt seg positivt til rektors beklagelse. Var det noen hold i den?

– Selvfølgelig var sørsamene glade. Men det endrer jo ikke på faktum. Og hvis man nå vil gå videre med den historiefaglige biten, kan man ikke la ny forskning styres av politiske føringer og såkalte «korrekte» meninger. Den må eventuelt være historiefaglig kompetent og fri for utenomfaglige bindinger, og den må være åpen og etterrettelig.

– Finnes det, slik du ser det, noen grunn til offentlig å beklage ledende historikeres arbeider? Og hvem skulle i så fall gjøre dette?

– En slik beklagelse er det bare historikere selv som kan gi. De står individuelt ansvarlig for sin forskning og bruk av sin historiefaglige kompetanse.

– I kronikken viser du til «rekken av skandaler fra den nylig avgåtte rektorens tid». Hvilke skandaler vil du spesielt trekke frem?

– Eikrem-saken er den verste. Saken ble først tatt opp mens Gunnar Bovim var rektor. Eikrem var blitt intervjuet av Resett i forbindelse med en drapssak, hvor innvandrerungdom var involvert. Mange følte seg krenket av Eikrems uttalelser, men Gunnar Bovim, som da var rektor 2018, mente Eikrems synspunkter måtte tåles. Så sluttet Bovim, Anne Borg tok over, og saken kom opp på ny. Eikrem ble som nevnt avskjediget. Saken vakte stor oppmerksomhet i hele landet, og rektor Borgs behandling av saken må kunne kalles skandaløs.

– Ser du likheter mellom denne saken om unnskyldningen til sørsamene og kritikken mot kjernekraftforskere som førte til rektors avgang?

– Når det gjelder kjernekraft-saken har rektor latt seg styre av ytre instanser. For så vidt gjelder det også i Snåsa-saken, hvor samenes interesser har vunnet fram på bekostning av universitetets egne forskere. Når det gjelder spørsmålet om kjernekraften, berører det NTNUs spesielle forhold til næringslivet og avtaler med næringslivets organisasjoner. Dessuten skiller NTNU seg ut fra de andre universitetene i landet, da rektor og de øvrige lederne er ansatte og ikke valgt. Slik var det ikke tidligere, da de faglig ansatte hadde stor innflytelse over universitetets drift og sitt eget arbeid. «Linjen» har dessuten overtatt mye av det tidligere universitetsdemokratiet, nå styres det mest ovenfra og nedad. NTNU har mange trekk til felles med en vanlig bedrift. Og ledelsen er som vi har sett gjerne mer lydhør for hva oppdragsgivere og andre aktører utenfor universitetet mener enn å høre på de ansatte.

– Har andre kolleger støttet deg i din kritikk?

– Ja, både på Facebook under mitt opprinnelige innlegg, og nå etter at artikkelen i Universitetsavisa ble publisert. Mange er svært kritiske til rektors håndtering.