Skilsmissen – en moderne tragedie

Skilsmissen er en konflikt i tre dimensjoner: Den første er mellom ektefellene og barna. Den andre står mellom de to ektefellene. Den siste er jegets konflikt med seg selv.

Publisert

Fariseerne fikk som kjent kjørt seg da de kom for å diskutere skilsmisse med Mesteren. Hva mener du om skilsmisseloven, spurte de – der det står at en mann kan skille seg fra sin kone om «han har funnet noe usømmelig hos henne»? (5 Mos 24,1) Det vil si, hva innbefatter kategorien «usømmelig»?

Blant jødene i det første århundret sto to markante skoler opp mot hverandre i diskusjonen om hva som kan betegnes som «usømmelig». Den ene var Hillel-skolen, som tolket usømmelighetskategorien temmelig åpent: Selv dårlig matlaging kvalifiserer! Den andre, Shammai-skolen, var langt mer restriktiv. Her ble det usømmelige begrenset til ekteskapsbrudd.

Men da fariseerne kom for å diskutere med Mesteren, ble de konfrontert med en tredje skole: Grunnen til at dere i det hele tatt diskuterer dette, er fordi «dere har så harde hjerter» (Matt 19,8). Når dere river fra hverandre to mennesker Gud har føyet sammen til «ett kjød» (1 Mos 2,24), river dere opp Guds forordninger – som innebærer, naturligvis, å rive opp samfunnet.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt årsabonnement til kr 999,-

Bestill her

Digitalt månedsabonnement til kr 119,-

Bestill her

Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-

Bestill her

Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS