Tanta i Akersgata

INTERVJU: - Det kan være et problem at norske journalister stemmer til venstre, men jeg har ikke lov til å spørre dem hva de stemmer, før vi ansetter, sier sjefredaktør i Aftenposten Hilde Haugsgjerd til Minerva.

I mai 1860 grunnla Christian Schibsted Christiania Adresseblad, som året etter tok navnet Aftenposten. 150 år senere har Aftenposten inntatt posisjonen som landets største papiravis, etter at opplagstallene for 2009 viste at Aftenposten passerte Verdens Gang (VG). Utvilsomt en milepæl for avisens redaksjon. Etter 123 år i Akersgata, flyttet avisen i 2003 inn i nye lokaler i Posthuset (tidligere postgirobygget ved Oslo S), hvor Minervas utsendte får gleden av møte ansvarlig redaktør Hilde Haugsgjerd, avisas første kvinnelige redaktør.

Man kan mene mye om Aftenposten, noe de aller fleste med politisk interesse gjør. Flere, særlig markante høyrevelgere (med Kåre Willoch som et mulig unntak) mener Aftenposten har sviktet høyresiden og henfalt til sosialdemokrati, noen ynder sågar å ta i bruk ordet sosialisme, for å beskrive utviklingen av Aftenpostens redaksjonelle linje. Redaktørens radikale bakgrunn blir ikke sjeldent brukt som sannhetsvitne. Spør man derimot radikale stemmer, så vil de neppe være enig i at Aftenposten på noen som helst måte bygger opp under et sosialistisk verdisyn. Eget ståsted definerer i stor grad hva man ser. Vi skal komme tilbake til det senere i samtalen med Aftenpostens redaktør.