Til Mammon skiller dere ad

Det er for en utenforstående vanskeligere og vanskeligere å forstå hva vi skal med en statskirkeordning. Kirkesplittelsen stikker så dypt at det er vanskelig å skjønne at det er noe annet enn pengene som binder menighetene sammen. «For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem», heter det i Matteus-evangeliet (18:20). Det er ikke akkurat dette bibelverset man kommer i hu når man leser de fyldige referatene i den kristne dagspresse fra årets kirkemøte. 

Kirken forsøker å få fokus på saker som miljø, klima og kamp mot sosial ulikhet. Men som så ofte før, preges avisoverskriftene av splittelsen i synet på homofili. En splittelse som tegner til å bli dypere, etter hvert som kirkens liberale fløy vinner frem. Kirkemøtet avvist tirsdag et kompromossforslag som åpnet for en felles forbønnsliturgi for ekteskap mellom to av samme kjønn. Det var jevnt løp, med 51 stemmer for og 64 stemmer mot. I Bispemøtet er det klart flertall for at kirken også skal vie samkjønnede. Her har bispene imidlertid grasrota i kirken mot seg og under dette kirkemøtet lykkes det heller ikke den liberale fløyen å skaffe et nødvendig flertall. 

Men det er allerede i dag en åpning for at menighetene kan velsigne borgerlige ekteskap. En felles forbønnsliturgi ville bare innebære at dette ble formalisert. Og når det likevel ble stoppet av et knapt flertall, er det ikke vanskelig å se hvilken retning det går i. Diskusjonen som gikk på kirkemøtet i år ville vært umulig, bare for få år siden.