Ulovlig overvåkning

EU-domstolen har konkludert at Datalagringsdirektivet strider mot menneskerettighetene. Regjeringens eneste valg nå er å skrote direktivet.

Publisert Sist oppdatert

EU-domstolen har konkludert at Datalagringsdirektivet strider mot menneskerettighetene. Regjeringens eneste valg nå er å skrote direktivet.

Debatten om Datalagringsdirektivet har rast i flere år. Tilhengerne mener at å kartlegge data fra eposter, tekstmeldinger og annen digital kommunikasjon er et viktig grep for politiet i deres arbeid. Allerede med dagens lovverk har politiet mange muligheter for digital overvåkning. For eksempel brukte politiet denne metoden for å peke ut mulige gjerningsmenn i Ålesund-drapet i fjor høst, da de kartla datatrafikken fra samtlige turgåere i Aksla-området for å kunne peke ut alle mennene som hadde befunnet seg i området i gjerningsøyeblikket. Målet helliger altså middelet så lenge den skyldige blir tatt.

Med Datalagringsdirektivet vil myndighetenes muligheter for overvåkning av digital kommunikasjon utvides, samt at informasjonen vil kunne lagres i opptil to år (i Norge har Stortinget vedtatt lagring i seks måneder).

For å lese denne saken må du være abonnent

Minerva er høyresidens dagsavis: et sted for grundig journalistikk, politisk debatt og ideologiske perspektiver du ikke får andre steder.

Digitalt årsabonnement til kr 999,-

Bestill her

Digitalt månedsabonnement til kr 119,-

Bestill her

Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS