Ulovlig overvåkning
EU-domstolen har konkludert at Datalagringsdirektivet strider mot menneskerettighetene. Regjeringens eneste valg nå er å skrote direktivet.
EU-domstolen har konkludert at Datalagringsdirektivet strider mot menneskerettighetene. Regjeringens eneste valg nå er å skrote direktivet.
Debatten om Datalagringsdirektivet har rast i flere år. Tilhengerne mener at å kartlegge data fra eposter, tekstmeldinger og annen digital kommunikasjon er et viktig grep for politiet i deres arbeid. Allerede med dagens lovverk har politiet mange muligheter for digital overvåkning. For eksempel brukte politiet denne metoden for å peke ut mulige gjerningsmenn i Ålesund-drapet i fjor høst, da de kartla datatrafikken fra samtlige turgåere i Aksla-området for å kunne peke ut alle mennene som hadde befunnet seg i området i gjerningsøyeblikket. Målet helliger altså middelet så lenge den skyldige blir tatt.
Med Datalagringsdirektivet vil myndighetenes muligheter for overvåkning av digital kommunikasjon utvides, samt at informasjonen vil kunne lagres i opptil to år (i Norge har Stortinget vedtatt lagring i seks måneder).
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her