IDEER
Mitt liv som digital voldsmann
Jeg postet satire på Facebook. Den ble besvart med en 6000 ord lang, knusktørr vitenskapelig artikkel med et artig krav: Forskere må beskyttes mot latter.
Sist uke publiserte Tidsskrift for kjønnsforskning en artikkel med tittelen «Weaponised Humour: Delegitimisation of Academic Expertise via Persona-Based Parody», skrevet av Hande Eslen-Ziya, professor i sosiologi ved Universitetet i Stavanger. Artikkelen er skrevet i et utilgjengelig akademisk stammespråk på engelsk, og er ikke ment for lesere utenfor sitt eget smale fagfelt. Den er likevel verdt å stoppe opp ved.
Artikkelen er et eksempel på hva som skjer når en institusjon bygget for å tåle robust, åpen debatt, begynner å behandle kritikk og uenighet som noe farlig forskere må beskyttes mot. Den reiser grunnleggende spørsmål om hva akademisk frihet er, og hvem den egentlig er til for. Handler akademisk frihet om retten til å stille kritiske spørsmål, eller om retten til å kreve vern mot kritikk når den rammer en selv? Artikkelen gir også et fascinerende innblikk i et akademisk miljø der den ideologiske ortodoksien er blitt så dominerende at hele fagfelt står i fare for å isolere seg i illiberale og selvrefererende siloer.
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
