DEBATT

Med store sprik i hvordan bekjente vurderte AKS-tilbudet i Oslo ble Karen Thue nysgjerrig på resultatene fra foreldrenes brukerundersøkelse. Men de er unntatt offentligheten, sier Utdanningsetaten.

Hvorfor får vi ikke se tallene for AKS?

DEBATT: Resultatene fra den årlige brukerundersøkelsen av AKS i Oslo er unntatt offentligheten. Foreldre må gå sammen og kreve åpenhet.

Publisert

«Det er bare å grue seg», sa en bekjent da barnet vårt skulle begynne på Aktivitetsskolen (AKS), Oslo kommunes skolefritidsordning. Han hadde barnet sitt på en skole i Oslo øst.

«AKS er ren oppbevaring, det er barnehage uten voksne til stede», sa vår venn, og jeg kjente bekymringen vokse. Jo mer han fortalte, jo mindre hadde jeg lyst til å sende vår seksåring på AKS.

Så pratet jeg med et par venninner som har barn på skoler i Vestre Aker bydel, og da var tonen en annen:

«AKS er helt topp, barna elsker å være der», sa de begge. «Det er ukentlige skiturer, sy-kurs, kokkekurs, kor, bowling, og kino i skoleferiene.»

Jøss, tenkte jeg. Det høres jo helt supert ut! Samtidig ble jeg overrasket over at det var såpass store sprik i oppfatning rundt AKS-tilbudene i Oslo. Jeg ble også nysgjerrig på hvordan AKS-tilbudet ved vår nærskole stilte seg, sammenlignet med andre skoler i kommunen.

Det var det ikke lett å finne ut av. Så da vi foreldre rundt juletider ble invitert til å delta i en brukerundersøkelse, ble jeg håpefull. Skulle vi få vite mer om hvordan AKS-tilbudene i Oslo rangerte mot hverandre? Dessverre ikke. Resultatene fra brukerundersøkelsen ble ikke delt noe sted. Da bestemte jeg meg for å kontakte Utdanningsetaten og forespørre tallene. Jeg ble ganske overrasket over svaret jeg mottok:

«Den enkelte skole har tilgang til sine resultater fra brukerundersøkelsen. Vi kan ikke gi ut resultatene på skolenivå.»

Resultatene fra brukerundersøkelsen på AKS blir altså ikke offentliggjort. Det er ganske problematisk, med tanke på at mange foreldre sender barna på AKS i mange timer hver uke, og betaler deler av tilbudet, dersom de har heltidsplass. Det er også vanskelig å forstå, med tanke på at foreldre får innsikt i viktige markører fra brukerundersøkelsen for barnehager, og i resultatene av nasjonale prøver. Hva er motivasjonen for å tilbakeholde resultatene fra brukerundersøkelsen over AKS i Oslo?

Det blir ren spekulasjon, men kan det være at forskjellene på tilbudet til de ulike skolene i Oslo er såpass store at en offentliggjøring av resultatene ville skape spetakkel? Er det store forskjeller på tilbudet mellom skoler i øst og vest? Kan det være forskjeller innad i de ulike bydelene, der man ser at skoler i områder med høyere sosioøkonomisk status har et bedre tilbud?

Kanskje er det slik, kanskje ikke. Vi vet ingen ting om dette, så lenge vi ikke har tilgang på tallene. Det vi vet, er at en undersøkelse fra 2018, som så på SFO-tilbudet over hele landet, «Lek, Læring og ikke-pedagogikk for alle», konkluderte slik:

«Et hovedfunn fra evalueringen er at desentraliseringen av skolefritidstilbudet ved å overlate utformingen av tilbudet til kommunene har ført til en svært stor variasjon i både utforming, innhold, pris, målsettinger og kvalitet. Mange steder har man klare planer for SFO og fyller ordningen med godt innhold for barna, mens andre steder er SFO mer preget av å være en oppbevaringsplass for barna, der de får tilsyn.»

På grunn av den sprikende kvaliteten ble det lagt frem en nasjonal rammeplan for SFO i 2021. Den skulle sørge for at tilbudet ble mer likeverdig. Men undersøkelsen «Spørsmål til Skole-Norge høsten 2022», viste at 70 prosent av skoleledere mente rammeplanen i liten eller ingen grad hadde endret på utviklingsarbeidet i kommunen. En rapport fra NTNU Samfunnsforskning AS (2023), viser også at det er stor variasjon i hvordan SFO-ene jobber med rammeplanen. Den er dessuten såpass vidt formulert at «alle praksisene vurderes til å være innenfor rammeplanen». 

I Oslo styrer man attpåtil etter en egen kommunal rammeplan for AKS, i tillegg til den nasjonale, så man vet ikke i hvilken grad den enkelte skole vektlegger den nasjonale rammeplanen. Noen AKS-tilbud er private, andre kommunale, kanskje har også dette påvirkning på driften?

Jeg forsøkte nok en gang å kreve resultatene på brukerundersøkelsen fra Utdanningsetaten, ved å be om innsyn. Dette ble avslått, på følgende grunnlag:

«For brukerundersøkelsen AKS lages det en samlerapport, i et format som det er mulig å dele. Samlerapporten er et utdrag fra resultatene ved alle Oslo-skolene. Det lages ikke en slik rapport på skolenivå, som det er mulig å dele på samme måte, og jobben med å lage tilsvarende rapporter for hver skole vil være en stor og tidkrevende jobb, som vil koste penger.»

Denne tilbakemeldingen er uforståelig. Jeg ba aldri Utdanningsetaten om å utarbeide lange, tidkrevende rapporter på hver enkelt skole, jeg ba om tallene som viser hvordan skolene i Oslo rangerer opp mot hverandre på ulike parametere. Da jeg spesifiserte dette i nok en e-post til etaten, fikk jeg tilbake følgende svar:

«Det er ikke mulig å lage denne sammenstillingen i systemet vi har i dag. Skolene har kun tilgang for sin egen skole.»

Hvis dette svaret var sant, hvis Utdanningsetaten virkelig ikke har mulighet til å se hvordan de ulike Oslo-skolene rangerer mot hverandre, er det en fallitterklæring. Da sier de i praksis at de ikke har noen oversikt over hvordan AKS-tilbudene i Oslo faktisk stiller seg, og det er i så tilfelle alvorlig.

Men det kan ikke være sant? Jeg har i alle fall fått kjennskap til at skolene kan gå inn i nettportalen Digi-AKS og se hvordan deres AKS-tilbud rangerer mot andre skoler i Oslo, illustrert med søylediagram. Så hvorfor benekter Utdanningsetaten at denne informasjonen finnes? Visst er det en ekstern leverandør som har benyttet sine systemer til å sammenstille rapporten, men det er likevel en rapport Utdanningsetaten og skolene har tilgang på, så hvorfor skal ikke vi foreldre også få innsikt i den? I det minste burde vi få tilgang på enkelte, årlige kjernetall, slik vi får fra barnehageundersøkelsen.

Rapporten som omtales i avslaget fra etaten, er en kort presentasjon, som jeg fikk tilsendt på e-post. Den viser ikke resultatene fra de ulike skolene, men sier noe generelt om AKS-tilbudet i Oslo. Blant annet konkluderer den fjongt med at det er «en jevnt høy tilfredshet med tilbudet til AKS», fordi gjennomsnittsvurderingen er målt til 4,1 av 5. Men en gjennomsnittsvurdering kan selvsagt skjule at noen foreldre er svært fornøyde, mens andre er langt mindre fornøyde.

Man kan også spørre hvor fornøyde foreldre i Oslo ville være, dersom de får vite at det er store forskjeller mellom tilbudet barna våre, og andre barn i Oslo får. Ville det føre til at vi engasjerte oss mer i AKS? Ville vi kanskje kreve endring og forbedring der det trengs? Ville vi gjennom å legge press på bydel og kommune fått til et positivt løft for de AKS-tilbudene i Oslo som trenger det? En offentliggjøring ville kanskje være krevende for skolene til å begynne med, men på sikt ville åpenhet kunne komme dem til gode.

Det er mye engasjement rundt norsk skole. Foreldre tar aktivt del i debatt rundt alt fra iPad-bruk og mobbing til skolevegring. AKS har kanskje blitt litt glemt oppi det hele? Slik bør det imidlertid ikke fortsette. Flaks og hemmelighold kan ikke få avgjøre hvorvidt barna våre har et godt tilbud etter skolen. Og kanskje er tilbudet jevnt over ganske bra? Men hvis det er tilfellet, hvorfor får ikke vi foreldre innsyn i resultatene?

Powered by Labrador CMS