Allah - sign vår konge god!

Påstand 1: Ingenting samler nordmenn, gamle som nye, mer enn kongen. Jeg vet ikke hvordan det er ellers i landet, men i Oslo kjennes 17. mai meningsløs hvis du ikke hilser på kongen i løpet av dagen. I barnetog mens vi er små, og fra slottsparken, når tidens tann har tæret noe mer på oss.

Påstand 2: Ingenting samler de nye landsme…, eller, let's cut the crap, muslimer i Norge mer enn kongen. Ikke islam, med sitt løfte om ummaen bak alle ulike retninger og kranglende fraksjoner. Ikke burkini, karikaturtegninger eller endog Palestina-saken. Og ingenting knytter muslimene mer til Norge. Ikke islam, med sine bud om lojalitet til landet man bor i, ikke Migrapolis, med all sin flerkultur, og ikke engang NAV, med alle sine utbetalinger. Kongen knytter oss sammen, og knytter oss til Norge, til nasjonen. Ja, jeg tør påstå at selv Islam Net liker kongen. I alle fall litt, og kanskje når ingen ser på.

Jeg tror sjelden jeg har sett så mange – ulike – muslimer dele den samme videoen på Facebook som videoen av kongens tale i går. Det var nesten som i ordentlig gamle dager, hvor kongens taler samlet nasjonen foran radioapparatene. Nå samlet nasjonen seg i sosiale medier. Etter å ha fulgt diverse diskusjoner om hvem som egentlig er muslimer, om skjegget må være så langt eller så langt eller om burkini er flott eller flopp, er denne enkle observasjonen fra mitt, riktignok ikke-statistiske utvalg venner på sosiale medier, helt herlig.