Setter Riyadh-talen i et underlig lys

Da Trump holdt sin Riyadh-tale 13. mai, markerte han et tydelig brudd med neokonservative militære intervensjoner. Han omfavnet i stedet en utenrikspolitikk bygget på nasjonale interesser og begrenset engasjement. Det løftet ble tatt godt imot, ikke bare av folk i regionen, men også av hans paleokonservative «America first»-støttespillere på hjemmebane. Han sa blant annet at «det er Guds jobb å dømme – min jobb [er] å forsvare Amerika og å fremme de grunnleggende interessene stabilitet, velstand og fred.» 

I angrepet på Iran har han selv tatt rollen som både anklager, dommer og bøddel – og dessuten har han på merkelig vis trukket Gud inn i det hele. 

I helgen tok Trump i bruk B-2 bombefly og til sammen 125 fly i en massiv militæroperasjon, for å slippe GBU-57A/B, også kjent som MOP (Massive Ordnance Penetrator) bomber mot Irans mest beskyttede atomfasiliteter, blant dem Fordow-anlegget som ligger begravd inne i et fjell.