SPALTIST

Donald Trumps støttespillere utenfor Kongressen 6. januar 2021.

Løst (hat)prat

Flere undersøkelser har vist skremmende høy støtte til politisk vold i USA. Men de overdriver trolig faren.

Publisert

Dette er en den tredje artikkelen i en serie om trusler mot det amerikanske demokratiet. Den første tar for seg tiltak for å hindre «feil» folk i å stemme, og den andre Trumps fremstøt for å sikre at han kan vinne i 2024, uansett hva velgerne faktisk stemmer. I denne tredje skal jeg se på den mest alvorlige trusselen: Hva skjer etter at alle ordinære politiske og rettslige virkemidler er uttømt, og en kandidat, et parti, og hens tilhengere nekter å godta resultatet. Blir det da et militærkupp, eller en borgerkrig?

Kuppfaren i 2020

Trumps tidligere sikkerhetspolitiske rådgiver Michael Flynn har tatt til orde for militærkupp i USA. I desember 2020 ba han om unntakstilstand, for å fremtvinge omvalg i stater Trump hadde tapt. I sommer kom det frem at forsvarssjef Mark A. Milley hadde vært bekymret for at Trump ville bruke de militære styrker for å klamre seg til makten. Også forsvarsminister Mark T. Esper, som Trump ga sparken seks dager etter valget, mente det var viktig at han beholdt sin posisjon i dagene etter novembervalget for å hindre det samme. CIA-direktør Gina Haspel var redd for sin egen jobb, og advarte Milley om at «vi er på vei mot et høyrefløy-kupp». Den 18. desember 2020 så stabssjefen for Hæren seg nødt til å utstede en erklæring om at de militære styrker ikke hadde noen rolle i å bestemme utfallet av valg.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS