Ester Nafstad er nestleder i den jødiske organisasjonen Kos & Kaos.

Norske jøder raser: – Vi er mer enn et tema på deres minnemarkering

Det er igjen strid om markeringen av Krystallnatten i Oslo. Kos & Kaos etterlyser svar om faglig grunnlag og jødisk medvirkning. Antirasistisk Senter har avsluttet e-postutvekslingen med organisasjonen.

Publisert
Lesetid: 6 min

– Vi er mer enn et tema på deres minnemarkering.Vi spurte hvilken kunnskap seminaret bygger på, og hvordan ulike jødiske miljøer var involvert, sier Ester Nafstad, nestleder i den jødiske organisasjonen Kos & Kaos.

For fjerde år på rad valgte Det Mosaiske Trossamfund (DMT) i fjor å stå utenfor fakkeltoget til minne om novemberpogromene. Før markeringen av Krystallnatten i år har det på nytt oppstått uenighet om hvordan Antirasistisk Senter (ARS) og de øvrige arrangørene ivaretar ansvaret for arrangementet.

– Når man tar på seg å formidle jødiske liv og erfaringer, må man også være villig til å lytte til jødiske miljøer og reflektere over sin egen rolle. Her er avstanden mellom prinsippene om minoritetsmedvirkning og praksisen vi møter, påfallende, sier Nafstad til Minerva.

Denne gangen gjelder kritikken blant annet et seminar med temaet «Jødiske liv – før, da og nå». Gruppen Jødiske stemmer for rettferdig fred er medarrangør. Gruppen, som organiserer rundt 60 norske jøder, ble dannet som en respons på krigen i Gaza, og har i hovedsak fokusert på Israel som krigførende part og okkupant. Ester Nafstad etterlyser en redegjørelse for hvordan relevant fagkompetanse og bredden av jødiske erfaringer er involvert.

Minerva har fått innsyn i e-postkorrespondansen mellom Nafstad og Antirasistisk Senter, samt hennes kontakt med to av organisasjonene som har sluttet seg til markeringen.

Tilbød seg å bidra

Nafstad kontaktet arrangørene 25. oktober. Hun tilbød at Kos & Kaos kunne bidra med et faglig innlegg, paneldeltakelse eller en appell. Samtidig spurte hun hvordan arrangørene ville sikre mangfoldet av jødiske erfaringer og perspektiver.

Antirasistisk Senters daglige leder Umar Ashraf svarte etter å ha konferert med arbeidsgruppen. Programmet var fullt, og henvendelsen hadde kommet sent. Han opplyste også at tre jødiske personer skulle delta i panelet, blant dem medlemmer av DMT.

Arbeidsgruppen mente dermed at den hadde sikret «god representasjon av jødiske stemmer og erfaringer».

Nafstad tok avslaget på programplass til etterretning, men fastholdt spørsmålene om faggrunnlag og medvirkning. Hun understreket at medlemskap i DMT ikke betyr at en paneldeltaker representerer trossamfunnet.

– Bredden sikres når programmet bygges, mener Nafstad.

– Gjennom hvem man oppsøker, hvilke erfaringer man lytter til, og hvem som får påvirke spørsmålene som stilles. Ulike syn blant jøder er en grunn til å involvere flere miljøer. Når samarbeidet begrenser seg til én organisasjon, samtidig som tilliten hos andre er brutt, bør arrangørene spørre seg om de har grunnlaget som trengs for å formidle jødisk liv i all sin bredde, sier hun.

Tilliten til Antirasistisk Senter er brutt, sier Nafstad.

Opplevde et «kryssforhør»

I den videre utvekslingen ba Nafstad blant annet om informasjon om moderator, involverte fagmiljøer og hvilke jødiske organisasjoner arrangørene hadde hatt kontakt med under planleggingen.

Ashraf svarte flere ganger at programmet var satt, og at arbeidsgruppen hadde gjort sine vurderinger.

Den 1. november avsluttet han korrespondansen. Han skrev at han ikke forstod hvorfor arrangørene skulle redegjøre for hele planleggingen overfor Nafstad, og at spørsmålene etter hvert opplevdes som et «kryssforhør».

«Jeg setter strek her», skrev Ashraf, samtidig som han ønsket Kos & Kaos velkommen til markeringen.

– Vi hadde akseptert at programmet var fullt, begynner Nafstad, og fortsetter: 

– Bekymringen vokste da ARS ikke ga konkrete svar om faggrunnlaget og involveringen, og gjentatte ganger skrev at de ikke forsto hva vi etterspurte. Dette burde være grunnleggende spørsmål når man planlegger et seminar om en minoritets liv og erfaringer. Som arrangør har ARS ansvar for å kunne forklare hvordan dette er ivaretatt. I stedet avsluttet de dialogen.

Se svar fra Umar Ashraf, daglig leder i ARS, nederst i saken.

Støtter formålet, har ikke vurdert programmet

Nafstad har også kontaktet Minotenk og Nansen Fredssenter, som begge er oppført som medarrangører.

Minotenks daglige leder Linda Noor svarte at organisasjonen har sluttet seg til markeringen, men ikke har medvirket til seminaret eller panelsamtalen. Hun tilbød seg å ta en prat med Ashraf.

Nansen Fredssenters daglige leder Anita Rapp skrev at senteret støtter markeringens overordnede formål, men ikke har hatt ansvar for programmet. Senteret har heller ikke gjort noen «selvstendig vurdering» av programmets representativitet eller faglige forankring.

Rapp henviste spørsmålene til arrangørene og ønsket ikke å vurdere hvordan dialogen med Nafstad var håndtert.

– Etter kritikken fra begge de jødiske menighetene burde det være kjent at ARS har et tillitsproblem i sentrale deler av det jødiske miljøet. Det bør gjøre de tilsluttede organisasjonene særlig opptatt av å undersøke spørsmål om faggrunnlag og bred medvirkning. Inkludering må også praktiseres, sier Nafstad.

Konflikt også i fjor

Striden kommer etter flere år med uenighet om arrangementet.

I Minervas sak om fjorårets markering fortalte rabbiner Michael Kohn at DMT for tredje år på rad ikke ville delta i fakkeltoget: «Vi har ikke lyst til å være med der, og mange av våre medlemmer tør ikke være med der», sa Kohn den gangen.

Han beskrev stemningen som «hatsk og truende» og knyttet utryggheten til retorikk om Israel. Også Jødisk Ungdomsforening stod utenfor. Styremedlem Simon Golombek mente markeringen for mange jøder fremstod «mer som en provokasjon enn en genuin støttemarkering».

Ashraf avviste den gangen beskrivelsen av hatsk stemning som «helt uten hold i virkeligheten». Han understreket at DMT var invitert, og viste til deltakelse fra Jødiske Stemmer for Rettferdig Fred og en jødisk appellant fra LO i Oslo.

I årets e-postkorrespondanse skriver Ashraf at Antirasistisk Senter arbeider med å «gjenoppbygge en trygg og tillitsvekkende dialog med DMT».

Minerva har spurt ARS hvorfor organisasjonen mener det er hensiktsmessig at nettopp ARS, i samarbeid  lager et slikt arrangement på Krystallnatten, når organisasjonen på forhånd vet at store deler av det jødiske miljøet i Norge opplever det som fremmedgjørende. 

Til sist har vi spurt hva ARS mener med at de arbeider med å gjenoppbygge en tillitsvekkende dialog med DMT, og hva som er gjort annerledes siden i fjor.

ARS: Kystallnatten bør samle oss

ARS, ved daglig leder Umar Ashraf, har følgende tilsvar, som gjengis i sin helhet:

Vi har satt sammen et svært kompetent panel med fire deltakere som representerer ulike erfaringer, perspektiver og tilknytninger til jødisk liv i Norge. Tre av deltakerne har jødisk bakgrunn. Den siste er fra fagbevegelsen og skal kommentere samfunnets ansvar. Årets markering handler om jødiske liv og erfaringer, og om storsamfunnets ansvar for å bekjempe antisemittisme.

La meg trekke frem to av paneldeltakerne:

Julian Yehudi Kramer vokste opp i et religiøst jødisk hjem i Sør-Afrika. Flere av hans nære slektninger ble drept under Holocaust. Han er sosialantropolog, tidligere fagdirektør i IMDi og har forsket på jødisk liv i Norge, blant annet i samarbeid med DMT. 

Daglig leder ved Antirasistisk Senter Umar Ashraf

Mirjam Berg Abrahamsen vokste opp med sterk tilknytning til synagogen og har en tydelig jødisk identitet. Hun har blant annet engasjert seg i spørsmål om antisemittisme, jødisk identitet i skolen, og hvordan antisemittiske uttrykk sniker seg inn i lokalmiljøer.

Jeg kan vanskelig forstå på hvilket grunnlag Nafstad mener hun kan trekke deres legitimitet eller jødiske identitet i tvil. Hun har ikke monopol på definisjonen av jødisk medvirkning. Jødisk medvirkning kan heller ikke reduseres til hvilke organisasjoner som har godkjent et panel.

Når det gjelder dialogen med Det mosaisake trossamfund (DMT), som vi har arrangert Krystallnattmarkeringen med i noen tidligere år, har vi hatt direkte og god kontakt i forkant av årets markering. Vi har drøftet samarbeidsmuligheter, men de har hør ønsket sin egen markering. Det respekterer vi, og vi har hatt god dialog om hvordan de to markeringene kan gjennomføres uten å kollidere. Det er en styrke at forskjellige markeringer kan gjennomføres over hele landet, som det gjøres. 

DMT er også Nafstads arbeidsgiver. Jeg synes derfor det er underlig at hun, gjennom en annen organisasjon, problematiserer prosessen vår, som hennes egen arbeidsgiver har vært orientert om, og hvor dialogen mellom organisasjonene har vært god.

Når det gjelder korrespondansen med Nafstad, avsluttet jeg den fordi vi allerede hadde redegjort for våre vurderinger, og programmet var ferdigstilt. Vi respekterer uenighet, men det betyr ikke at enhver ekstern aktør har krav på å overprøve sammensetningen av vårt arrangement. Når henvendelsene i tillegg følges opp gjennom kontakt med våre samarbeidspartnere, hvor flere har gitt uttrykk for at de opplever press om å trekke seg, blir det vanskelig å se dette som en ordinær faglig dialog. 

At Nafstad ikke synes å akseptere at verken våre paneldeltakere eller Antirasistisk Senter står til ansvar overfor henne, illustrerer problemet. De jødiske deltakere som velger å engasjere seg i vår markering stiller seg også undrende til at Nafstad har grunnlag nok til å kunne stille seg til doms over deres kunnskap og erfaringer. 

Antirasistisk Senter har arbeidet mot antisemittisme i over fire tiår. Ingen enkeltperson eller organisasjon kan alene definere hvilke jødiske erfaringer som er representative eller legitime.

Vi ønsker ingen konflikt mellom markeringene. Tvert imot har vi strukket oss langt for at begge skal kunne gjennomføres på en god måte, også uten å kollidere tidsmessig. Krystallnatten bør samle oss i kampen mot antisemittisme, ikke brukes til å sette ulike jødiske stemmer opp mot hverandre.

Powered by Labrador CMS