FRA PAPIRUTGAVEN
Vi lever i hyperpolitikkens tid
Likegyldighetens tidsalder er så absolutt forbi, men hva tjener samfunnets nyvunne engasjement til når det stort sett består av et ukontrollert sinne?
Omslag: Cappelen Damm / Foto: Sebastian Steveniers
Det skjer så mye i tiden vi lever i.
Samtidig føles det som ingenting egentlig skjer i politikken, annet enn høyst
nødvendig brannslukking. I vår tid er politikerne bare et tastetrykk unna, men
likevel oppleves avstanden til dem som enorm. Mange av oss er apatiske, men
mange er også rasende. Det er disse spenningene den belgiske idéhistorikeren
Anton Jäger forsøker å fange i boken Hyperpolitikk – ekstrem politisering
uten politiske følger.
Jägers hovedtese er at samfunnet er
blitt stadig mer politisert, samtidig som det politiske engasjementet i økende
grad har mistet sin institusjonelle forankring. Det politiske engasjementet er
overalt, men mangler ofte gjennomslag. Resultatet er en politikk som fremstår
som paradoksal i sitt vesen.
Mot slutten av boken trekker Jäger på
en allegori fra psykologien, hentet fra Sigmund Freud. Melankoli har en tendens
til å slå over i sitt motstykke; den kan tippe over i mani, observerte Freud.
Slik, antyder Jäger, har også politikkens karakter utviklet seg: fra
1990-tallets sløve og tilbaketrukne politiske klima til dagens rastløse,
høyintensive og mobiliserende hyperpolitikk.
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-
Bestill her
