KOMMENTAR

Barn man får i livets høst skal også følges opp og oppdras, skriver Sanna Sarromaa i denne kommentaren.

Geriatrisk svangerskap er en farlig og kostbar illusjon

Hver kjendiskvinne som står og tåkelegger naturlovene ved å fremstille et svangerskap i høy alder som et mirakel, gjør alle kvinner en bjørnetjeneste.

Publisert
Lesetid: 4 min

Dette er en kommentar fra et av Minervas redaksjonsmedlemmer. Meningene som fremkommer, er skribentens.

Overalt i hvert fall i den kvinnelige offentligheten florerer det for tiden overskrifter som feirer en slags biologisk frigjøring. Bare den siste tiden har skuespiller Hilary Swank (52) kunngjort at hun venter sitt tredje barn, mens både Kaley Cuoco (40) og Katie Melua (42) har født sitt andre. De følger i fotsporene til slike internasjonale supermodeller som Gisele Bündchen (44) og Naomi Campbell som ble mor to ganger i 50-årene.

I intervjuene beskrives alle disse svangerskapene som en dans på roser. Sienna Miller (44) som nylig fikk barn, uttalte til magasinet Glamour at det å være gravid i 40-årene er «det beste». Man er visst mer harmonisk og «eksistensielt etablert». Hun avfeide kjapt diskusjonen om kvinners fallende fruktbarhet og spurte retorisk: «Vi dømmer ikke menn som får barn i 80-årene. Hvorfor i all verden finnes det i det hele tatt et slikt narrativ?» 

Svaret på Millers spørsmål er ganske enkelt: Fordi biologi eksisterer.

Ingen garantier

Hollywood-kulturens insistering på at 50 er det nye 30 har skapt et falskt narrativ om at vi kan bestille oss barn akkurat når det passer oss best.

Sanna Sarromaa

Hollywood-kulturens insistering på at 50 er det nye 30 har skapt et falskt narrativ om at vi kan bestille oss barn akkurat når det passer oss best. Dette har trolig banet vei for såkalt sosial eggfrysing. Den norske bioteknologiloven ble liberalisert i 2020 og friske norske kvinner har i seks år hatt lov til å fryse ned egne egg uten noen form for medisinsk begrunnelse. Klinikker har trappet opp kampen om kvinners egg.

Prosessen med å hente ut egg er den samme som i prøverørsbehandling. Man sprøyter i seg hormoner i et par uker og deretter hentes eggene i lokalbedøvelse eller ofte i utlandet: i narkose. Så fryses eggene ned og kan ligge og vente til kvinnen er 46 år. I Norge, vel å merke. I utlandet kan de ligge lenger. 

Et uttak koster 32 000 kroner på Volvat. For å være på den sikre siden er det lurt å satse på flere uttak. 

Men det finnes egentlig ingen «sikker side». Teknologioptimismen luller yngre kvinner inn i en falsk trygghetsfølelse. Bak markedsføringen og Hollywood-glansen skjuler det seg en virkelighet man ikke orker å ta innover seg: Det er ingen garantier når det gjelder barn.

Fortsatt ingen garantier

Som en ærlig motvekt til kjendisenes solskinnshistorier fortalte den britiske skribenten Charlotte Cripps om sin egen dyrekjøpte erfaringsbaserte virkelighetssjekk. Hun ventet på den rette mannen og da hun omsider fant ham ved fylte 38, var eggstokk-reservene hennes nesten tomme. For å bære frem sine to barn i en alder av 40 og 42, måtte hun bruke over 80 000 pund – nærmere en million kroner – på private fertilitetsbehandlinger. 

Mange kvinner har ikke disse midlene. Dermed skaper reproduksjonsteknologien et klasseskille der bare de mest ressurssterke kan kjøpe seg en statistisk sjanse. Men selv ikke penger er en garanti for noe som helst. Kvinner som ikke lykkes å bli mødre i 40- og 50-årene, og de utgjør nok i flertallet, hører vi sjelden om.

Mer kunnskap er ikke alltid svaret

Høyres kvinnepolitiske leder Margret Hagerup etterlyser mer kunnskap om det å få barn.

Mer kunnskap om fertilitet og det å få barn, etterlyste både Høyres kvinnepolitiske leder Margret Hagerup, og årets Forræder-vinner Julie Thorsen, som har brukt premiepengene på å undersøke hvorfor hun ikke blir gravid.

Men lever Hagerup, Thorsen og jeg i ulike virkeligheter? Hvis en kvinne ikke vet om sin fallende fertilitet, så hadde hun ikke biologi på skolen. 

Eggkvaliteten synker dramatisk etter fylte 30 år. Sjansen for å bli gravid på en naturlig måte etter fylte 45 er rundt én eneste prosent. Selv tidlig i førtiårene er sjansen ikke noe jeg personlig ville anbefalt å sette penger på.

Og hvis svangerskapet først inntreffer i moden alder, er risikoen for at det skal gå galt, skyhøy. En omfattende studie publisert i British Medical Journal viste at nesten 55 prosent av alle planlagte svangerskap hos kvinner på 42 år endte i fosterdød eller spontanabort. Til sammenligning er risikoen rundt ti prosent for kvinner i tyveårene.

Også assistert befruktning møter en bratt motbakk i møte med aldringen. Fødselsraten per tilbakesatt embryo for kvinner mellom 40 og 42 år var kun ti prosent i 2022, synkende til bare fem prosent for kvinner mellom 43 og 44 år. For kvinner under 35 år var suksessraten 35 prosent. Det er en grunn til at det offentlige helsevesenet både i Norge og utlandet setter en streng aldersgrense for assistert befruktning. Statistisk sett er det rett og slett for sent.

Tåkelegging av naturlover

Dagens samfunn er ofte i direkte konflikt med kvinners biologi. Utdanningssystemet, arbeidsmarkedet og boligmarkedet oppfordrer unge voksne til å utsette familieetableringen. Man skal realisere seg selv, sikre økonomisk uavhengighet, ta utdannelse og klatre opp på karrierestigen før man eventuelt skaffer seg barn som forstyrrer det hele. 

Problemet er at eggstokkene ikke har tilpasset seg det moderne likestillingssamfunnet, den senkapitalistiske tidsånden eller nye bioteknologiske tilbud. De fungerer nøyaktig slik de gjorde for titusen år siden.

Hver kjendiskvinne som står og tåkelegger naturlovene ved å fremstille et svangerskap i høy alder som et ukomplisert mirakel, gjør alle kvinner en bjørnetjeneste. De fleste av disse svangerskapene involverer mye penger, mye venting, mange skuffelser – og som regel: donoregg. 

Det kan umulig være meningen at vi i fremtiden reproduserer oss i 50-årene alle sammen. 

Sanna Sarromaa

Reproduksjonsteknologi med eggfrysing og -donasjon har gitt kvinner nye verktøy, men helt frie fra biologien blir vi neppe noensinne. Og litt godt er vel det? Det kan umulig være meningen at vi i fremtiden reproduserer oss i 50-årene alle sammen. 

Det verste er uansett oppdragelsen

Jeg har fått barn både som ung og gammel, med og uten donoregg. Jeg var nylig i en NRK-podkast der jeg diskuterte kjærlighet i runde 2. Jeg fortalte, som sant er, at jeg ikke har brukt prevensjon i 40-årene, og alltid hatt et lite forsvinnende håp om et femte barn med min nåværende mann. Jeg har ønsket det like mye som jeg ikke har ønsket det. Jeg frykter ikke svangerskap eller fødsel, selv om jeg sikkert burde, men som jeg sa i podkasten: «Tenk å ha en aktiv gutt på fem når man er 52. Det vet jeg ikke om jeg hadde greid.» Det er bare så vidt det går nå, i 47-årsalderen.

Som historiker Hans Olav Lahlum sa til meg da jeg hadde født mitt første barn som 25-åring: «Nå gjenstår bare det verste: nemlig, oppdragelsen!»

Barn man får i livets høst skal også følges opp og oppdras. Lykke til med det, alle geriatriske foreldre! 

Powered by Labrador CMS