Flere tusen eritreere kan miste retten til asyl i Norge

I internasjonal presse ble det den 24. juli gjort kjent at det Eritrea er i ferd med å avslutte landets livsvarige og universelle verneplikt. Verneplikten har vært streng håndhevet gjennom den 20 år lange krigen med nabolandet Ethiopia som nå har blitt avsluttet.

I Norge er det flere tusen eritreere med vedtak om asyl som følge av situasjonen i hjemlandet. I følge UDI sit faktanotat om gruppen er det verneplikten til landet som er hovedårsaken til at eritreere har fått opphold i Norge:

Beskyttelsesbehovet

Søkere som har desertert eller unndratt seg militærtjeneste innvilges beskyttelse etter utl § 28 første ledd bokstav a, jf annet ledd, jf utl § 30 første ledd bokstav e. Søkere som har reist ulovlig ut av Eritrea, og som var mellom 8-47/57 (kvinner/menn) år på utreisetidspunktet, kan bli ansett som unndragere av eritreiske myndigheter, og innvilges beskyttelse etter utl § 28 første ledd bokstav a, jf. annet ledd, jf utl § 30 første ledd bokstav e. Søkere som risikerer forfølgelse fordi de har kommet med regimekritikk, eller hvor myndighetene har tillagt dem en regimekritisk holdning, innvilges beskyttelse etter utl § 28 første ledd bokstav a, jf annet ledd, jf utl § 30 første ledd bokstav e.

På bakgrunn av dette har Mienrva henvendt seg til justisdepartementet for å høre om hvilke konskevenser den endrede situasjonen i Eritrea kan få for eritreere med asyl i Norge. Det er Justis-, beredskaps og innvandringsminister Tor Mikkel Wara (FrP) som svarer Minerva på e-post:

– Vil regjeringen i lys av dette ta initiativ til å se på beskyttelsesbehovet til eritreere i Norge på nytt?