KOMMENTAR

Hvis menneskelivet skal være utelukkende godt, kan det ikke være noen mennesker

Det mest provoserende ved Joanna Rzadkowskas barnløshetsmanifest er ikke valget om å ikke få barn. Det er den totale ringeakten for det beste samfunnet historien har klart å frembringe.

Publisert Sist oppdatert

I et essay i Morgenbladet forrige uke beskriver litteraturkritiker og psykolog Joanna Rzadkowska opplevelsen av å være frivillig barnløs i møte med et samfunn som setter det å få barn som den største meningen med livet. Rzadkowska mener det er symptomatisk på dette siste at hennes egen redaksjon i Morgenbladet ber henne skrive om dette valget i lys av om det var feil, eller om det kunne vært en verden der hun kunne fått barn likevel.

Teksten er noe av det mest provoserende jeg har lest på lang tid. Det er ikke fordi Rzadkowska ikke vil ha barn eller ser på det som en fullbyrdelse av livets mening. Selvfølgelig er det ikke det, selvfølgelig kan vi være lykkelige som oss selv uten å sette barn til verden. Rett nok halter beskrivelsen av Norge som et samfunn som setter barn som den største meningen med livet, litt i et samfunn der barnetallene stadig synker. Og ikke minst i Morgenbladet har vi de siste årene kunne lese en hel rekke saker som har problematisert valget om å få barn, kjernefamilien, klimabegrunnet barnløshet og mye annet.

Barn eller ikke barn – det er spørsmålet

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt årsabonnement til kr 999,-

Bestill her

Digitalt månedsabonnement til kr 119,-

Bestill her

Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-

Bestill her

Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS