Richard Dawkins’ kulturkristne vekkelse gir mening

«Jeg elsker hymner og julesanger og jeg føler meg på en måte hjemme i den kristne etikken, og jeg føler på den måten at vi er et kristent land.»

Det skapte litt oppstuss da Richard Dawkins kom ut av det kulturkristne skapet, men ikke fordi han har endret grunnleggende livssyn. For det står visst fast. Siden The God Delusion ble utgitt for over 20 år siden har han holdt posisjonen som den kanskje mest tonenagivende ateisten i verden, og har vært fast deltager på debattprogrammer og referansepunkt for all refs av moderne overtro.

Men han står nå altså frem som en rasjonalist som liker julesanger og kirkebygg. Den nyfundne kulturkristne begeistringen ble tilkjennegitt under et intervju for LBC radio der diskusjonen kretset hvordan Oxford Street i London markerer Ramadan i stedet for den sammenfallende påskehøytiden (en ikke ukjent debatt for Oslo-boere).