Fødselspengeordningen: – På kollisjonskurs med biologien

Norske fødselstall fortsetter å dale og skaper usikkerhet for velferdsstatens fremtid. Overlege Anne Eskild etterspør en tydelig befolkningspolitikk for at folk skal få barn tidligere i livet.

Publisert

Fire år etter Erna Solbergs oppfordring til nordmenn om å få flere barn fortsetter fødselstallene å dale. Da Solberg holdt nyttårstalen 1. januar 2019, fødtes 1,6 barn per norske kvinne. Det er for lavt for å opprettholde folketallet. «Norge trenger flere barn!» slo statsministeren fast. Med unntak av pandemiåret 2021 har trenden fortsatt.

Torsdag skrev NRK at tall fra 2022 viser nok en nedgang. Utviklingen er særlig alvorlig i distriktene. I Finnmark er antall fødsler nesten halvert siden 1990-tallet.

NRK intervjuet blant andre Anne Eskild, overlege ved Kvinneklinikken på Akershus universitetssykehus, som bekymrer seg for utviklingen. Når Minerva tar kontakt, forklarer hun at det er vanskelig å vite hva man bør gjøre for å motvirke trenden, men peker på to ting som har skjedd over flere år: For det første at gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende går opp. For det andre at færre får tre barn eller flere.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS