For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
NYHET
Hver tredje nordmann er «mye bekymret» etter koronatiltak
Det viser en SSB-undersøkelse. Men det finnes også lyspunkt.
SSB gjennomførte en undersøkelse før og etter at de inngripende koronatiltake ble iverksatt. Undersøkelsen består av av webbaserte intervjuer og resultatene kan, ifølge SSB, brukes til å si noe om tiltakenes effekt på livskvalitet.
I dag publiserer SSB og forsker Kristina Strand Støren foreløpige resultater.
Bekymring vokser
Cirka en fjerdedel av de som besvarte undersøkelsen før tiltakene ble iverksatt beskrev seg selv som «mye bekymret». Strand Søren påpeker at denne andelen kanskje er høyere enn det som er normalen, ettersom intervjuene ble utført mellom 9.-11. mars, og da var det allerede mye usikkerhet knyttet til epidemien.
Blant dem som besvarte undersøkelsen etter at tiltakene var iverksatt, økte andel til en snau tredjedel. Det har vært en tilsvarende nedgang i andelen som opplever «lite bekymring».
Denne endringen gjør seg gjeldende for alle gruppene SSB har undersøkt, som det fremkommer fra Figur 1 under. Den gjør seg imidlertid ikke like sterkt gjeldende i alle gruppene.
Økningen av de som er mye bekymret er minst for de som allerede var arbeidsledige. Det er aleneboende under 45 og innvandrere som opplever størst økning i mye bekymring.
Søren Strand mener dette kan skyldes at dette kan ha sammenheng med at unge og innvandrere er relativt mer utsatt for å miste jobben enn den øvrige befolkningen.
Flere å regne med
Man skulle kanskje tro at man, etter å ha blitt isolert som følge av koronatiltakene, ville oppleve at man har færre å regne med enn før tiltakene. Men det motsatte er tilfellet.
Før tiltakene ble satt inn, oppga 22 prosent at de har to eller færre personer å regne med. Etter at tiltakene ble innført er det en svak oppgang til 23 prosent.
Det er liten forskjell på de ulike gruppene, men det er større utslag for yrkesaktive, studenter og elever og innvandrere.
Søren Strand spekulerer i en forklaring: Kanskje flere i disse gruppene har støtt på problemer under koronakrisen og, som følge, har opplevd at flere personer står dem nærmere enn først antatt.
