SPALTIST

Foto: Mathias Rongved / UD / Flickr

Dydsflaggingens sørgelige endelikt?

Etter de siste Epstein-avsløringene har ikke lenger begrepet «bistand» den samme moralske tyngden det har hatt. Eller som det i en perfekt verden fortjener.

Espen Goffeng Espen Goffeng Espen Goffeng Spaltist

Publisert 20.02.2026 - 12:09

Å flagge vår egen moralske overlegenhet og dyd er en menneskelig aktivitet like gammel som å spise. Konger, prester og politikere har bedrevet dette så lenge vi har kunnet skrive, gjerne gjennom et påstått nært forhold til en guddom eller to.

Og det gjelder ikke bare på individnivå. Nasjoner og imperier er tidvis eksperter på det. Både perserne og britene var sikre på sin egen moralske overlegenhet da de bygget sine imperier, og de var veldig glade i å si det.

Det kan gjøres på vidt forskjellige måter. Gandhi gjorde det. Men han fulgte opp med egen oppførsel, og ble en moralsk inspirasjon for verden. Maximillian Robbespierre gjorde det så definitivt under de blodigste delene av den franske revolusjonen, men han var også en forhatt massemorder.

Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-

Bestill her

Allerede abonnent? Logg inn her

Gå til min side

Pluss

Vance og Rubio sa egentlig det samme

For Europa er svaret uansett det samme. Men konsekvensene kan likevel bli litt ulike.

Alexander Z. Ibsen

Pluss

Dydsflaggingens sørgelige endelikt?

Etter de siste Epstein-avsløringene har ikke lenger begrepet «bistand» den samme moralske tyngden det har hatt. Eller som det i en perfekt verden fortjener.

Espen Goffeng

For å lese pluss-artikler må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt års-abonnement kr 999,-

Bestill her

Digitalt måneds-abonnement kr 119,-

Bestill her

Digitalt års-abonnement og tidsskrift
kr 1499,-

Bestill her

Støtteabonnent: Digital tilgang, kvartalstidsskrift og støtt Minerva kr 3000,-

Bestill her

Pluss

– Jeg sa dette for femten år siden

Han ble utstøtt av sitt eget parti. Nå føler han verden stadig blir mer som han spådde, og savner en plass i norsk utenrikspolitikk.

Fra formuesskatt til skatt på avkastning

Bak den norske skattedebatten om kapital ligger et grunnleggende spørsmål som ikke får nok oppmerksomhet: Hvordan er kapitalbeskatningen faktisk konstruert?

Paul Aage Aasheim

Pluss

Kveldsunderholdning under politisk press – igjen

Beslutningen om ikke å la The Late Show intervjue en demokratisk kandidat handler både om mellomvalgene og et ønske om å straffe Trumps motstandere i mediebransjen.

Magnus Nordmo Eriksen

Du bør angre

Sindre Finnes vil ikke bruke mye tid på anger over å ha handlet med aksjer og ikke å ha fortalt sannheten. Burde han det?

Lars Fr. H. Svendsen

En skandale uten konsekvenser?

Mens NAV-sjefens avgang skapte politisk storm, fikk en alvorlig feil i Udirs statistikkforvaltning langt mindre oppmerksomhet. Feilberegninger i nasjonale prøver kan ha påvirket elever, forskning og utdanningspolitikk i flere år – uten at noen har tatt ansvar.

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Pluss

Hvor mye dissens det egentlig er i Norges Banks rentekomité

I Norges Bank hersker enstemmigheten, men i det store utland har det sjelden eller aldri vært så mye dissens i komiteene som setter styringsrenten som nå. Vil referater fra Norges Banks rentemøter gi ny dynamikk og mer åpen uenighet her?

Jone Frafjord

Pluss

FT: Lagarde går tidlig av som ECB-sjef, finter ut ytre høyre

Ytre høyre leder på meningsmålingene foran det franske presidentvalget neste år. Men det er ikke sikkert den nye presidenten får være med på å velge EUs neste sentralbanksjef.

DEBATT:

Toje svarer om Bannon: Mine netter er lysere enn Bals' dager

Jonas Bals driver med omdømmeødeleggelse. I siste instans argumentarer han for å utrenske bibliotekene for alle tanker og individer som ikke har de rette meningene.