Thomas Eichenbacher holdt onsdag tidenes første bitcoin-årstale. Samtidig advarer Nouriel Roubini mot apokalypse i kryptovalutaer.
Onsdag kveld holdt Thomas Eichenbacher fra sveitsiske Sygnum Bank den første såkalte Satoshi Nakamoto-årstalen i regi av Bitcoinpolitisk Institutt Norge (BPI). Mens Sygnum Bank er verdens første kryptobank, er Satoshi Nakamoto psevdonymet til bitcoins mytiske opphavsmann (eller opphavspersoner).
Talen ble, ikke helt tilfeldig, lagt til kvelden før sentralbanksjefens mer tradisjonelle årstale i Norges Bank. Med unntak av 1929, da Nicolai Rygg var syk, og krigsårene 1941–1945, har sentralbanksjefer holdt årstale siden 1922. Ida Wolden Baches årstale torsdag er hennes fjerde i rekken.
«Mens sentralbankens årstale har vært en tradisjon for ulike eliter i over hundre år, ønsker vi å åpne dørene», skrev BPI i forkant av Eichenbachers tale på Nasjonalbiblioteket.
Den ble holdt etter at prisen på bitcoin er blitt halvert i løpet av noen måneder, og samtidig med at den anerkjente økonomen Nouriel Roubini advarer om kryptosmell.
Vi lever i monetære tider, argumenterer Morten Søberg i BPI, og hva fremtidens penger vil være, er ikke gitt i dag. Kryptovaluter som bitcoin er ment å være et alternativ til det tradisjonelle pengesystemet basert på sentralbanker og kreditt utstedt av banker i privat sektor.
Eichenbachers tale konsentrerte seg også om bitcoins plass i pengesystemet. Så langt har bitcoin gått fra å være for spesielt interesserte samlere til å bli a store of value, en verdibevarer, ifølge Eichenbacher. Han skisserte i sitt foredrag hva som må til for at bitcoin skal kunne gå videre – først til å bli valutaen som normalt brukes i transaksjoner, og dernest til å være den foretrukne verdimåleren, altså enheten vi bruker når vi snakker om hvor mye et hus, et fat olje, eller et års arbeid er verdt.
Bitcoin som byttemiddel krever først og fremst at bedrifter aksepterer den og tar den i bruk, ifølge Eichenbacher. Det er også nødvendig med blant annet større regulatorisk klarhet, og at bitcoin svinger mindre i verdi. For å bli den dominerende verdimåleren må blant annet råvarer og energi prises i bitcoin, og kryptovalutaen må dessuten svinge mye mindre i verdi.
Svingninger har det vært mye av. Prisen på bitcoin er blitt halvert i løpet av noen måneder. I august og oktober i fjor var den på over 1,2 millioner kroner på det høyeste. Onsdag ettermiddag kostet en bitcoin 635 000 kroner. Bitcoin har også sunket fra over 125 000 dollar i oktober til 67 000 dollar nå.
Og nå spår Dr. Doom, den tyrkisk-amerikanske økonomen Nouriel Roubini, en kommende kryptokollaps. Kallenavnet fikk han fordi han ofte har gitt dystre spådommer.
I august 2008 trykket New York Times en profil av Dr. Doom. Finanskrisen hadde brutt ut, men det skulle ennå ta noen uker før Lehman Brothers-konkursen, og ytterligere noen måneder med kraftige børsfall før finansmarkedene og økonomien fant fotfeste på ny.
I profilartikkelen viste New York Times til et foredrag Roubini hadde holdt i 2006, mens pilene fortsatt pekte oppover i økonomien og på børsene. Professoren holdt foredrag for IMF om at en krise var på vei.
I løpet av noen måneder og år kommer USA til å stå overfor et boligkrakk, oljeprissjokk, kraftig fallende forbrukertillit og til syvende og sist en dyp resesjon, spådde Roubini, og det av typen som man som regel bare opplever én gang i livet. Han ga også en nærmere skisse for hvordan krisen ville forløpe: Boligeiere ville misligholde sine lån. Billioner av dollar i verdipapirer knyttet til boliglån ville miste det meste av sin verdi, og finansmarkedet ville bli lammet. Hedgefond, store banker og viktige finansinstitusjoner som Fannie Mae og Freddie Mac ville bli hardt rammet eller gå under.
Økonomene i salen var skeptiske eller til og med avvisende, ifølge NYTs referat. Da Roubini gikk ned fra podiet sa ordstyreren at «jeg tror kanskje vi trenger en sterk drink etter dette». Men Dr. Doom traff blink.
Nå er det bitcoin og andre kryptovalutaer han advarer mot. Det kraftige prisfallet i det siste viser hvor ustabil denne pseudo-aktivaklassen er, skriver Roubini i The Coming Crypto Apocalypse, en artikkel publisert av Project Syndicate.
Å kalle bitcoin eller annen krypto for «valuta» har alltid vært tvilsomt, mener Roubini. Han avviser at krypto kan brukes som verdimåler, som et skalerbart betalingsmiddel, eller som en stabil måte å oppbevare verdier på.
«Krypto er ikke en gang en aktivaklasse, siden den ikke har noen inntektsstrøm, funksjon, eller bruksmåte industrielt eller i den virkelige verden (i motsetning til gull og sølv)», skriver han.
De påståtte teknologiske fordelene knyttet til blockchain-teknologien er også oppskrytte, ifølge Roubini.
«Finans som virkelig er desentralisert vil aldri komme opp i skikkelig skala. Ingen seriøse myndigheter – ikke en gang Trump-administrasjonen – vil noen gang tillate full anonymitet i monetære og finansielle transaksjoner, ettersom det ville være til fordel for kriminelle, terrorister, røverstater, ikke-statlige aktører, folk som driver med trafficking, diverse skurker, og skattesnytere», skriver Roubini.
Gull- og sølvprisen har steget til historiske høyder på geopolitisk uro og tilløp til skepsis til myndighetenes gjeldsnivåer. Bitcoin og annen krypto har derimot fremstått som det motsatte av en nødhavn.
«Investorene er blitt mer forbeholdne etter hvert som mange av de sensasjonsaktige påstandene om bitcoin har unnlatt å materialisere seg», skrev CNBC under prisfallet tidligere i måneden. Bitcoin har stort sett handlet i samme retning som andre risk on-aktiva under geopolitisk eller makroøkonomisk uro i Venezuela, Midtøsten og Europa, og er bare i minimal grad blitt tatt i bruk som betalingsmiddel. I stedet for å være et sikringsinstrument, beveger bitcoin seg som en spekulativ aksje, hevder Roubini.
Han frykter at Trumps lettelser i regulering av kryptobransjen skal legge forholdene til rette for en ny finanskrise.
«Hvis Trump har rådgivere som ikke er korrumpert av kryptocash, får vi håpe at de kan lære ham hvordan banksystemet virker før han lar sine personlige interesser ødelegge systemets grunnmur», skriver Roubini.
Minerva intervjuet Thomas Eichenbacher etter hans tale i Nasjonalbiblioteket onsdag kveld.
– I hvilken grad har interessen for og veksten i bitcoin handlet om skepsis til systemet med «fiat»-penger og til myndighetenes gjeld og balanser?
– Det er et svært godt spørsmål som det er vanskelig å svare på. Det er trolig ingen pålitelige data som kan si det, sier Eichenbacher til Minerva.
– Jeg tror den eneste indikasjonen vi har som kan beskrive graden av hva du beskriver, er narrativet som har utviklet seg om grunnene til å investere i og eie bitcoin. Fortellingen om hva folk noen ganger kaller for the debasement trade [en strategi som baserer seg på at verdien av dollar blir forringet] vokste etter hva jeg kjenner til frem for bare et par år siden. Vi har sett en økning i dette narrativet i la oss si de siste to til tre årene.
– Men det siste halve året har prisen på gull skutt i været, mens bitcoin har falt tilbake fra et høyt nivå og er mer eller mindre halvert siden oktober. Betyr det at «the debasement trade» ikke er så viktig for bitcoin lenger, eller betyr det at bitcoin ikke virker som den skulle?
– Jeg snakket med noen norske kolleger i dag som hadde sett på hvorfor bitcoin hadde falt så mye sammenlignet med andre aktiva, som gull. Det ser ut til at det er andre indikatorer som peker på hvorfor det har skjedd, inkludert store salg utført av tidlige eiere av bitcoin.
Eichenbacher refererer til folk som kjøpte bitcoin tidlig, mens prisene fortsatt var lave. I begynnelsen av 2016 kostet en bitcoin mindre enn tusen dollar. En kraftig oppgang i prisen kan da ha fristet til å sikre gevinsten.
– Da prisen steg til over 100 000 dollar, så man at bitcoinlommebøker som hadde vært sovende i tiår ble aktivisert, sier Eichenbacher.
– Jeg tror ikke fortellingen om the debasement trade er død. Jeg tror bare det alltid er mange faktorer som til syvende og sist spiller inn i prisbevegelsene.
Over tid har volatiliteten, eller prissvingningene, i bitcoin sunket og ikke økt, ifølge Eichenbacher.
– Men når prisen faller, er det vanligvis korrelert med en økning i volatiliteten. Det er et naturlig fenomen vi ser også i andre aktiva, sier han.
Bitcoin kan bli referanseenheten for internasjonale oppgjør knyttet til råvarehandel, eller en ny reservevaluta, svarer Eichenbacher når han blir konfrontert med bitcoinkritikken fra Nouriel Roubini.
– Dette er grunner til at bitcoin kan og bør ha en verdi. Men selvfølgelig: Alle kan ha sin oppfatning. Og jeg sier ikke at jeg har rett, sier Eichenbacher.
– Dette er ett av mange scenarier, og utfallet kan også bli et helt annet, sier han om sin egen analyse om bitcoins fremtid.
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
