Det andre tallet

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2026 anslås til 685,6 milliarder. Det er 164,1 milliarder høyere enn i saldert budsjett. Av det kommer 94,7 milliarder fra høyere skatter og avgifter på sokkelen og 69,8 milliarder fra SDØE.

Samme hendelse står bak begge tallene. Krigen i Midtøsten og stengningen av Hormuzstredet sendte oljeprisen opp. Revidert budsjett legger 91 dollar fatet til grunn, oppjustert med vel 35 prosent. Den prisoppgangen som fikk Stortinget til å kutte avgiften, ga staten 164 milliarder den ikke hadde regnet med. Det ene tallet er nesten tretti ganger det andre. Bare det minste blir nevnt.

Jeg kjører elbil. Jeg jobber i et selskap som lever av at folk bruker mindre ressurser.

Så kommer innvendingen

LES OGSÅ:

Pluss

Pluss

Kanskje NRK skulle dekke olje og gass mer, og grønne aktivister mindre?

Hele netto kontantstrøm går rett i oljefondet. Handlingsregelen bestemmer hva som kan brukes: tre prosent av fondet i året. 164 milliarder ekstra gir dermed 4,9 milliarder i varig årlig handlingsrom. Det ser mindre ut.

Nåverdien av 4,9 milliarder i året i det uendelige, diskontert med de samme tre prosentene, er 164 milliarder. Det er en identitet. Handlingsregelen er laget for å gjøre en formue om til en evig strøm av samme verdi. Forholdstallet blir tretti til én enten man måler beholdning mot beholdning eller strøm mot strøm. Tre prosent er statens eget tall. Bruker man to, blir forholdstallet førtifem. Med fire blir det tjueto.

Det finnes et tall til; det strukturelle oljekorrigerte underskuddet ble redusert fra 584,0 til 579,0 milliarder fra saldert til revidert. Nesten fem milliarder mindre oljepengebruk. Etter at avgiftskuttet er regnet inn. Anslaget for skatte- og avgiftsinntekter fra fastlandet økte samtidig med 15,2 milliarder.

Oljepengebruken i 2026 gikk ned i det samme budsjettet som ga avgiftskuttet.

Hvis prisen holder seg

Vårens kutt varte fem måneder og kostet 5,5 milliarder. Et kutt hele året koster etter mitt overslag rundt tretten milliarder. Mot 164 milliarder blir forholdstallet tolv. Det holder uansett hvor lenge oppgangen varer, fordi begge sidene vokser like mye. Tre år gir 492 milliarder inn i fondet mot 39,6 milliarder brukt.

Fondspengene beholdes, kuttet er brukt opp. Tre prosent av 492 milliarder er 14,8 milliarder i året i all framtid. De tar igjen hele kuttets kostnad på under tre år.

Risikoen ligger ikke i regnestykket, men i at kuttet blir stående etter at prisen har falt. Vedum sier han vil holde avgiftene nede også i 2027, uavhengig av oljeprisen. Skal dette regnestykket gjelde, må kuttet følge prisen ned igjen. Det har ingen lovet.

Da er vi ved begrepet. Når kuttet omtales som subsidiering av fossilt drivstoff, legges det inn en påstand som aldri blir forsvart: at avgiften er utgangspunktet og at fraværet av den er en gave. Subsidiering er når staten betaler for å holde en pris kunstig lav. Å ta mindre er ikke å gi. 

Argumentet er ikke nytt i Minerva. Hilde Grande skrev i april, som svar til Lars Kolbeinstveit, at avgiftskutt og subsidier er to forskjellige ting. Det fikk ikke gjennomslag.

Jeg vet at dette er en taperkamp. Ordet har festet seg, og den som krangler om ord taper mot den som krangler om klima. Jeg har ikke et bedre ord å tilby. Men ordet avgjør hvem som må bevise noe. Kaller du det subsidier, må den som vil kutte forklare seg. Kaller du det avgift, må den som vil beholde nivået forklare hvorfor akkurat det nivået er riktig når råvareprisen har steget med vel en tredjedel.

Avgiften har samtidig en begrunnelse som ikke forsvinner når oljeprisen stiger: kostnadene bilbruken påfører andre i form av veislitasje, ulykker, støy, kø og utslipp. Holder den begrunnelsen, er et kutt en avvikelse fra riktig pris uansett hva man kaller det. 

Jeg vet ikke hva svaret er. Men et land som eier tallene bør klare å legge begge på bordet før det bestemmer seg.

SE OG HØR MINERVAPODDEN+ OM SAMME TEMA:

Pluss

Pluss

Redaksjonsmøte+: Et dieselbrøl mot Høyre