For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
DEBATT
Har høyresiden «long covid»?
På NRK Debatten 7. april så vi noe så sjeldent som en økonomisk debatt hvor grunnlaget ble lagt for å presentere borgerlig politikk, men det hele rant ut i politisk handlekraft.
Publisert
Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg. Meningene som fremkommer, er skribentens.
Et hovedspørsmål på NRK Debatten tirsdag var om Norge har «long covid» og derfor trør til med offentlige krisepakker på et vis som skader norsk økonomi. Norges største kjendisøkonom, Martin Bech Holte, som har klart å skape massivt med oppmerksomhet rundt at det offentlige bruker for mye penger, og på feil måte, var i studio. Finansavisens Celina Ryssdal fikk vise tall som illustrerte overdreven offentlig pengebruk. Espen Henriksen, økonomiforsker fra BI, fikk tid til å formidle markedsøkonomisk logikk. Premissene for å markere borgerlig politikk var med andre ord ganske stor, men Høyre og Nikolai Astrup grep ikke helt muligheten.
Skadelig aktiv næringspolitikk
Bech Holte sa mye, men et hovedpoeng var at folk burde sitte igjen med mer penger selv: At innbyggerne kjenner seg selv og sin familie best, og derfor bør bestemme mer over sin egen inntekt. Ryssdal fra Finansavisen viste at siden koronapandemien har vi brukt om lag 320 milliarder på ulike tiltak. Programleder Espen Aas tok en individualistisk tilnærming til det hele og illustrerte at en person med gjennomsnittslønn må jobbe i 427 000 år for å tjene det inn.
Henriksen tok opp tråden etter Ryssdal og påpekte hvor uheldig det er for velferd og velstand når politikere henfaller til midlertidige, lettvinte løsninger i stedet for å forsøke å løse de vanskelige strukturelle problemene. Han pekte på historiske eksempler på 70-tallets skadelige aktive næringspolitikk.
Astrups mulighet
Oppsummert formidlet Henriksen prinsipper for økonomisk politikk som Nikolai Astrup (H) kunne tatt og gitt en politisk høyrevri. I stedet svarte Astrup med å kritisere Henriksen. Astrup har rett i at koronakrisen var ekstraordinær, og at det er lett å kritisere krisepakkene i ettertid. Men det er urimelig å tolke Henriksen slik. Et viktig premiss for aktiv næringspolitikk under helt ekstraordinære kriser må være at de ikke skaper presedens, men rulles tilbake så fort som mulig. Det er presedens – «long covid» – Henriksen, Ryssdal og Bech Holte advarer mot. Kortsiktige tiltak havner i veien for langsiktige strukturelle politiske tiltak, som kan bedre økonomien.
Denne advarselen bør høyresiden ta på alvor hvis vi mener alvor med at skattene bør ned. Skal det en dag bli mulig med skatte- og avgiftslettelser for både folk og bedrifter, som Astrup sa på Debatten at er Høyres primære ønske, må brems i offentlig utgiftsvekst prioriteres.
Ingen skattelette uten mindre offentlig sektor
Hvis det generelle skatte- og avgiftsnivået for norske innbyggere og bedrifter skal ned, kommer vi ikke unna at vi må bremse veksten, ja helst kutte i offentlige utgifter. Både venstre- og høyresiden har i posisjon de siste årene vært avhengig av et relativt høyt skattenivå for å kunne holde seg med en stor offentlig sektor. Uten oljepengebruken måtte skattene vært mye høyere.
Samtidig er det riktig at mye mer av oljepengebruken kunne gått til skatte- og avgiftslettelser. Men vi kommer ikke unna at da må noe i offentlig sektor få mindre. De borgerlige partiene sliter med å finne flertall for kutt når de er i posisjon. Vi som er borgerlig orienterte, men ikke partipolitiske, er av og til politisk naive i disse diskusjonene. Å skaffe politisk flertall for brems er vanskeligere enn vi aner. Astrup prøver i flere sammenhenger, men sliter dessverre med å få politikerkollegaer med seg. For eksempel i diskusjonen om skipstunnel ved Stad.
Handlekraftens forbannelser
En av hovedgrunnene til at det gir mening å hevde at mediene er venstrevridde, eller i alle fall stiller spørsmål fra venstre, er at politikken anses som helt sentral i norsk offentlighet. Det er politikk, og ikke minst politisk handlekraft, som er utgangspunktet for et godt samfunn der folk kan leve frie liv i landet hvor alle angivelig er sosialdemokrater. Samfunnet bygges ovenfra i Norge. Til tross for at borgerlige politikere skal ha et motsatt utgangspunkt – samfunnet bygges nedenfra – sitter borgerlige politikere lett litt fast i venstresidens premiss. Det er vanskelig å være politiker og ikke løse problemer for folk, men la frie individer ta ansvar for seg selv og andre. Under covid-krisen slo dette forståelig nok ut i full blomst. NRK Debatten på tirsdag kveld var likevel preget av tre taleføre personer som advarte mot ugjennomtenkte tiltak, og for stor tro på at samfunnet bygges ovenfra. Henriksen sa det rett ut: «av og til er det bedre og mer politisk handlekraft å ikke gjøre noe». Med mindre man godtar venstresidens premisser for politikkens domene, bør man være enig i at han har mye rett.
Fag og politikk
Skal høyresiden klare å berede grunnen for et mer borgerlig samfunn, et alternativ til sosialdemokratiet, med lavere skatter og mer frihet og ansvar, må det prioriteres. Prioritering er vanskelig for alle politikere. Når akademikere eller journalister gir hardere prioriteringer legitimitet og faglige begrunnelser, bør særlig høyresidens politikere gripe muligheten.
