For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
DEBATT
At våpen skaper fred var sant i 1940 – og gjelder fortsatt i 2025
85 er gått siden Blücher ble senket, men lærdommen er høyst relevant i 2025. Sterke allianser og et robust forsvar er hvordan vi unngår lignende katastrofer i årene som kommer.
Publisert
Dette er et debattinnlegg. Meningene som fremkommer, er skribentens.
I helgen var det premiere på filmen om senkningen av Blücher. Filmen er foreløpig siste i rekken av skildringer fra krigen i Norge på det store lerretet, men aktualiteten av denne er, dessverre får vi si, slående. I Europa er det igjen krig, en revansjistisk og autoritær stormakt har invadert og annektert et annet lands område, og Norge og andre allierte opplever en rekke hybrid- og cyberangrep. Bare de siste dagene er det gjort observasjoner av droner her og i andre europeiske land. Filmen er en påminnelse om hva som skjer om forsvaret blir nedprioritert i en tid med økt spenning.
Hvert år rundt 9. april siteres kommandøren på Oscarsborg festning, oberst Birger Eriksen, på «Visst fanden skal det skytes med skarpt». Om han sa det ordrett, strides historikerne om. Det er imidlertid langt viktigere ting vi bør ta med oss fra filmen om Blücher. Den virkelige lærdommen ligger i filmens innledning og opptakten til krigen. Norge var ikke forberedt, og det visste Tyskland. Hvordan andre verdenskrig hadde sett ut om vi hadde vært forberedt, om forsvaret av kystlinjen vår hadde vært bedre, vet vi ikke. Det vi vet er at vi ikke vil havne i samme situasjon igjen.
Handlingen i Blücher er velkjent for de aller fleste av oss. Det er ingen spoiler å melde om at skipet går ned. Én overraskelse byr den likevel på. Filmen veksler mellom å følge hendelsene på Oscarsborg og undersøkelseskommisjonen som gransket hendelsene etter krigen. Der spør de ikke hvorfor Eriksen skjøt, noe man skulle tro var det store spørsmålet, tatt i betraktning tidsånden i Norge i 1940 og filmens oppbygning. Skipene hadde ikke utført noen fiendtlig handling, og vurderingene rundt hvorvidt nøytraliteten ble brutt foregår mellom de militære på festningen. Spørsmålet som kommisjonen stiller er heller hvorfor garnisonen overga festningen og hvorfor de ikke også skjøt skipene som kom etter Blücher. Dette virker smått absurd, all den tid oberst Eriksen var en av få som faktisk sto imot og skjøt mot tyskerne da de kom.
Blücher er en påminnelse om at fred ikke skapes av naivitet, men av et balansert styrkeforhold mellom stater. Nøkkelen til fred er nettopp våpen og avskrekking. Det er et paradoks mange kvier seg for å erkjenne, men som historien har vist gang på gang. Når en aggressor vet at motstanden vil være sterk, tenker den seg om to ganger før den angriper. Fraværet av en slik avskrekking gjorde Norge sårbart i 1940. I 2025 må vi sørge for at vår forsvarsevne er så tydelig og troverdig at ingen våger å teste den.
Operasjon Weserübung, navnet på det tyske angrepet på Norge, lyktes primært fordi vi var uforberedt. Regjeringen ble overrasket, men heldigvis tok én mann avgjørelsen om å gjøre motstand da de tyske skipene seilte innover Oslofjorden. Birger Eriksens beslutning forsinket invasjonen og ga regjeringen og kongen tid til å flykte.
Filmen tar opp det politiske ansvaret for manglende opprustning. Undersøkelseskommisjonen kritiserer regjeringen for dens handlinger før angrepet og okkupasjonen. Etter krigen ble forsvaret i 1940 på mange måter ansett som et nullpunkt. Hvilke vurderinger som ble gjort i 1945 er av betydning for hvordan vi bør ruste opp forsvaret i dag. Forsvarskommisjonen av 1946 konkluderte med at Norges fred bare kan sikres som en del av Europas fred. Det samme budskapet gjentas i forsvarskommisjonen av 2021.
Vårt land ligger slik til at Norges fred bare kan sikres som en del av Europas fred. Bryter det først ut en krig på europeisk område, har vårt land ikke store muligheter til å bli holdt utenfor. Det er viktig at dette går klart inn i folkets bevissthet.
Forsvarskommisjonen av 1946. Del I, s. 68.
Det er derfor avgjørende at dagens regjering lykkes med å sikre Norge en plass rundt bordet når EU nå jobber for tettere militær integrasjon mellom medlemslandene.
Norske NATO-motstandere har gjerne påstått at medlemskapet legger opp til konflikt med Russland, og gjør oss mindre trygge , men faktum er at NATO sikrer oss mot en høyst reell trussel fra Russland. Et norsk komplett, men lite forsvar er utsatt. Sverige og Finlands inntog til NATO gir nye muligheter for å samarbeide mer på tvers i Norden, og har gjort det som lenge var venstresidens foretrukne forsvarsalternativ – et nordisk forsvarssamarbeid – mulig. Vi får dermed i pose og sekk i form av lokalt samarbeid med våre naboland tilrettelagt gjennom det mer omfattende NATO-medlemskapet. Alt ligger til rette for å sikre en flerdimensjonal forsvarsintegrasjon ikke bare i NATO, men også gjennom økt integrasjon med EU.
Det var fraværet av avskrekking som gjorde Norge sårbart i 1940. I dag må vi sørge for at vår forsvarsevne er så tydelig og troverdig at ingen våger å teste den. Uansett om vi liker det eller ikke, er det slik at våpen og allianser skaper fred. Dette er den viktigste lærdommen vi kan ta med oss fra filmen om Blücher.
