SPØR SANNA

Det er noe vakkert over bluferdigheten din, Helmer, skriver Sanna i ukens spalte.

Sanna: – Du er definitivt utdatert

Helmer blir ille berørt når han hører folk snakke bramfritt om sex.

Publisert

Spalte: Spør Sanna

Spør Sanna er en spalte som publiseres i Minerva på søndager. Feminist, finne, forfatter og firebarnsmor Sanna Sarromaa svarer på leseres spørsmål om samliv, barn og kjærlighet.

Kjære Sanna,

Jeg er en kledelig konservativ, passe liberal mann midt i livet. Jeg er på ingen måte sjenert eller prippen, men blir ille berørt når jeg hører noen snakke bramfritt om sex, særlig om de bruker ord som «kxxx» eller «knxxxle». Jeg rødmer også når jeg ser sexscener på film og TV (eller fjernsyn, som jeg pleier å si). Er jeg helt utdatert og må jeg endre meg? Eller kan jeg fortsette å slå et lite slag for bluferdigheten?

Hilsen 

Helmer

***

Kjære Helmer,

Tusen takk for et veldig søtt spørsmål. Du spør den rette instansen, altså den konservative avisen Minerva. Vi har nok mange bluferdige lesere i våre rekker – og et par redaktører også.

Du er definitivt utdatert, men jeg synes ikke du bør endre deg. Jeg lurer på om endring engang er mulig. At man rødmer er som regel noe man ikke får gjort noe med. Og det er jo ikke noe galt med å være bluferdig, i hvert fall så lenge det ikke begrenser din seksualitet og gledene knyttet til den. 

Jeg kan oppleves som en som «bjudar på» verbalt, men også jeg har sans for at noe enten er for privat eller for vulgært til å bli snakket om. Jeg har samme forhold til enkelte finske ord som du har til «kxxx» og «knxxxle». Norske ord skaper ikke den samme følelsen hos meg i og med at jeg ikke har samme følelsesmessig forhold til norsk som jeg har til finsk. Morsmålet er jo hjertets språk. Det engelske «F-ordet» er et eksempel på et ord som er ekstremt vulgært på originalspråket, men mister noe av kraften sin på norsk – og brukes trolig altfor hyppig av nordmenn. Det skyldes at man ikke har vokst opp med ordet og dets konnotasjoner.

Språket rundt sex mangler kanskje også et nøytralt register. Alle ordene vi bruker om intime ting er enten barnslige, kliniske eller vulgære. Det er trolig ikke uvanlig å bli bluferdig i møte med det vulgære, spesielt når man er så gammel at man sier fjernsyn istedenfor TV. Du snakker kanskje også om ablegøyer? Og når du krangler med kona di, unnskyld fruen din, så har dere trolig en liten trette eller til og med en skjærmyssel? Jeg tror jeg kjenner dine pappenheimere! 

Selv takker jeg ja til en del podkaster, men jeg hadde ikke takket ja (ikke at jeg er blitt spurt om heller) til G-punkt-podkasten med Iselin Guttormsen. Det er der de snakker om slike ting som fingeren i rumpa og tørrjokking. Jeg kan absolutt oppleves som rimelig frittalende, men jeg har ikke lyst eller behov for å dele noe som bare er mellom meg og mannen min med titusener av lyttere. Da hadde jeg også indirekte innviet barna mine i mitt intime samliv og det mener jeg er direkte feil. Barn trenger ikke å vite noen ting om sine foreldres sexliv. Jeg vil faktisk dra det så langt som at foreldre som snakker om sitt sexliv med barna sine er ikke gode foreldre. Det er et sykelig trekk. 

Du behøver med andre ord ikke å endre deg. Det er noe vakkert over bluferdigheten din, Helmer.

Sanna

Har du et problem, et dilemma eller sliter du med noe? Jeg svarer på dine spørsmål om familie, relasjoner, kjærlighet og brudd i Klara Klok-stil. Tidligere har jeg skrevet tre samlivsbøker, og jeg har en doktorgrad i samlivsråd. Send en e-post til sanna@minerva.no. Det er helt konfidensielt.

Powered by Labrador CMS