Bondevikpartienes misere

Høyres dilemma er at lederen gjorde jobben sin. KrFs dilemma er at lederen ikke gjorde jobben. Venstre har ikke noe dilemma, men har ingen grunn til å glede seg over det.

Erna Solberg reddet stumpene for Høyre gjennom en svært kompetent valgkamp. Hun kan nå velge selv når hun vil trekke seg, og vil uansett gå ut av det med æren i behold. Akkurat det må være en komfortabel situasjon for henne — en politiker som kan velge sin avgang er en sjeldenhet. Men enda sjeldnere er det at stafettpinnen overlates til andre på riktig tidspunkt.

Derfor kan det ikke være like komfortabelt for Solberg at hun er avhengig av at partiet raskt kommer opp med en troverdig lederkandidat — en kronprins(esse). For uten en slik arvtager, må Solberg selv gjennomføre en valgkamp eller tre til. Har hun lyst til det? Hun er åpenbart dyktig i valgkamper, og for oss utenfor partiet har hun virkelig imponert i det siste. Men for en leder som har reddet partiet fra avgrunnen, må jo drømmesituasjonen være å bli husket for det, heller enn å måtte kjempe halsbrekkende for å øke partiets oppslutning ytterligere i neste runde. Stakkars Høyre, de har et dilemma: Lederen har gjort jobben, men kan ikke gå av på den perfekte måten.