Er dystopiene snart innen rekkevidde?
Forfatterne Orwell, Huxley, Butler og Wells kaster lange skygger inn i fremtiden.
I 1516 utkom den kristne humanisten Thomas Mores «Utopia», den imaginære modellen på hva et samfunn kan være dersom altruisme, uselviskhet og bestrebelsen etter det felles gode kunne erstatte egeninteresse, pengebegjær og maktsyke.
Boken kom i en tid da kongemakten i hans eget land under Henrik VIII hadde ryddet all opposisjon av veien, da makten var hensynsløs, folkets velferd tilsidesatt og statsskipet styrt etter vilkårlighet – nøyaktig det motsatte av hvordan idealstaten ifølge More burde være.
Mores visjon har siden blitt stående som et abstrakt ideal, og dannet det teoretiske og symbolske utgangspunkt for andre utopier, men stadig oftere støter vi på det stikk motsatte av Mores utopi: utopiens antitese, det skrekkinnjagende, urovekkende, et uttrykk for hvordan samfunnet kan komme til å se ut. Dersom vi ikke kjenner vår besøkelsestid, da blir mørket mer markant enn lyset; kveler det. Mens Thomas Mores visjon skulle gi en jordisk forsmak på det himmelske, ble dystopien en helvetesversjon.
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-
Bestill her
