For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
DEBATT
En forkortet versjon av denne artikkelen er først publisert hos DN. Minerva publiserer den fulle versjonen etter avtale med skribenten.
Det kan være vanskelig nok å skulle holde oversikt over giverlandenes støtte til Ukraina, om ikke norske medier i tillegg skal bidra med feilinformasjon.
Godt hjulpet av representanter fra regjeringen Støre, bidro noen norske medier i 2023 og 2024 til å bygge opp et helt villedende narrativ om at Norge var det største giverlandet.
Slik feilinformasjon er alvorlig. Ukraina er helt avhengig av vestlig støtte – noe Russland og flere sterke krefter systematisk forsøker å undergrave. Utfallet av krigen vil kunne bli fatalt for Ukraina og utvikle seg til en farlig situasjon for Norge og Europa.
For å sikre en opplyst debatt om Norges støtte er det avgjørende at mediene behandler tallgrunnlaget på en etterrettelig måte. Det er skjerpende at det knapt finnes andre eksempler i moderne tid hvor så store og nye poster er blitt tilført det norske statsbudsjettet. Medienes fokus og presisjonsnivå burde være deretter. Det er urovekkende når slike feil likevel fortsetter.
19. april i år kunne man lese følgende i DNs artikkel Til topps med ny Ukraina-støtte - gir 25.000 kroner hver:
«Norge [har] de siste tre årene gitt mer i sivil og militær støtte enn våre naboer: 12,1 milliarder euro, mens svenskene og danskene ligger på litt over 8 milliarder.»
Dette er helt feil.
Kiel-instituttet fører de mest pålitelige oversiktene over giverlandenes støtte, og skiller mellom såkalt allokert støtte og langsiktige forpliktelser. Allokert støtte er det viktigste måltallet, og omfatter all støtte siden 2022 som allerede er levert til Ukraina eller er øremerket for snarlig levering. Forpliktelser inkluderer allokert støtte pluss det giverlandene har lovet frem i tid.
15. april publiserte Kiel-instituttet nye tall som viser at Norge hadde allokert 3,96 milliarder euro i støtte til Ukraina til og med februar 2025. Tilsvarende bilaterale bidrag fra Sverige og Danmark var på henholdsvis 6,05 og 8,60 milliarder euro.
Hvordan kan da DN og journalist Tore Gjerstad mene at Norge har gitt hele 95 mrd. norske kroner mer enn det Kiel-instituttet oppgir?
DN påstår at Kiel-instituttet ikke har registrert økningen på 50 mrd. kroner for 2025, som Stortinget og regjeringen Støre vedtok 6. mars i år, fordi pengene ikke er utbetalt. Dette er feil: Økningen er ikke registrert fordi den ble besluttet seks dager etter den siste perioden instituttet har publisert tall for.
Det samme er tilfelle for Sverige, som 31. mars økte rammen for 2025 fra 25 til 40 mrd. svenske kroner. Ved instituttets neste oppdatering vil slike økninger føres opp som forpliktelser.
Først når forpliktelsene er gitt til konkrete formål vil Kiel-instituttet også registrere dette som en allokert støtte. Dette vil typisk gjelde Sveriges nye militære støttepakke på 16 milliarder svenske kroner, og Norges nylig annonserte bidrag på 10 milliarder norske kroner til utrusting og trening av en ukrainsk brigade.
Den virkelig alvorlige feilen er at DNs tall ikke er for de tre første årene, men en slags inkonsekvent og usikker prognose for hvor mye avisen tror de tre landene kan ha allokert innen utgangen av 2025 – altså for de fire første årene:
DN ser ut til å ha lagt sammen det Norge og Sverige hittil har allokert, med det de har forpliktet seg til å bidra med i løpet av 2025. For Danmarks del virker det som at DN har nøyd seg med det Kiel-instituttet hadde registrert at Danmark hadde allokert ved nyttår (8,05 milliarder euro). 10. april – ni dager før DNs artikkel – opplyste imidlertid Danmark at de totalt sett hadde allokert for 9,4 milliarder euro i bilateral støtte, altså allerede godt over 10 milliarder norske kroner mer enn det som stod i artikkelen.
DN har således sauset sammen Danmarks allokerte støtte med Sveriges og Norges forpliktelser for de første fire årene, men forteller at tallene er for de tre første årene – og uten at noe av dette klargjøres for leseren.
I realiteten er dette samme type logikk som å skulle opplyse at Norge de siste tre årene har gitt for 205 milliarder norske kroner til Ukraina, uten å fortelle at Nansen-programmet varer frem til og med 2030. Det var denne feilen NTB gjorde i september 2023, da man fant villedende overskrifter i norske aviser, som at «Norge regnes nå som Ukrainas største bidragsyter målt mot BNP».
Men det er verre. DN nevner ikke at Sverige og Danmark også bidrar indirekte gjennom EUs bilaterale støtte til Ukraina. Riktignok er mesteparten av EUs støtte hittil gitt som usikrede lån, men det er liten tvil om at disse lånene helt eller delvis vil måtte avskrives etter hvert.
Ifølge Kiel-instituttets tall, hadde Sverige og Danmark i realiteten allokert støtte til Ukraina for henholdsvis 7,79 og 9,81 milliarder euro ved utgangen av februar 2025 – altså betydelig mer enn Norges 3,96 milliarder euro.
DNs opplysninger om at Norge har gitt for nærmere 50 milliarder norske kroner mer enn Sverige og Danmark de tre første årene er således fullstendig feil – det er Norge som har allokert minst.
Landene bør gi etter økonomisk evne. Allokert støtte målt mot BNP er derfor det viktigste sammenligningsgrunnlaget. DN begår en følgefeil når avisen skriver at:
«I samlet sivil og militær støtte til Ukraina som andel av bnp ligger Norge nå på 2,7 prosent, mens svenskene er på 1,4 prosent. Danmark bruker 2,1 prosent.»
For nei, dette representerer ikke status for hvor de tre landene ligger nå i allokert støtte, men er basert på DNs sammensurium av hvor to av de tre landene vil ligge ved utgangen av 2025, og der EUs støtte er utelatt.
Vender man tilbake til Kiel-instituttet, finner man at ved utgangen av februar 2025 hadde Norge allokert støtte for 0,88 prosent av BNP, mens Sverige og Danmark lå på henholdsvis 1,32 og 2,65 prosent inkludert deres andel fra EUs bilaterale støtte.
DN kan ikke engang vite om landene vil øke støtten i løpet av 2025. Danmark har for eksempel fremdeles en ikke ubetydelig reserve i sitt Ukrainefond. I tillegg har EU nesten 50 milliarder euro i ubrukte fondsavsetninger. 14. mars rapporterte Reuters at det diskuteres i EU å doble støtten i år til 40 milliarder euro.
Norge vil derfor neppe passere Danmark innen 2025 – heller ikke Estland, som er det største giverlandet målt mot BNP – selv om de to landene ikke skulle allokere en krone til i 2025. DNs opplysninger er således helt villedende.
DN burde bedrive kildekritikk før avisen forteller at Norge «har gitt» 12,1 milliarder euro. Kiel-instituttet avviser all støtte som ikke tilfaller direkte til Ukraina. Instituttet kan naturligvis gjøre feil, men eventuelle feil vil også kunne omfatte andre giverland.
Våren 2024 vedtok den amerikanske kongressen en støttepakke til Ukraina, hvor en betydelig andel i virkeligheten gikk til å øke USAs våpenproduksjon og etterfylle egne våpenlagre. På samme måte har regjeringen Støre bedrevet en slags kreativ politisk bokføring ved å legge statens investeringer i norsk forsvarsindustri inn i Nansen-programmet – i alt minst 3 milliarder, kanskje opp mot 5 milliarder norske kroner. I tillegg er minst 500 millioner kroner til Moldova blitt bokført i programmet.
Dette er typiske eksempler som gjør at man vil finne avvik mellom Kiel-instituttets tall og Nansen-programmet. Dette forteller DN ingenting om.
I stedet siterer avisen fra kilder i det norske regjeringsapparatet som mener at Kiel-instituttet undervurderer Norges bidrag. Avviket skal angivelig være på hele 1,2 milliarder euro i Norges disfavør. Utover at regjeringen har bedrevet kreativ politisk bokføring, kan noe av dette avviket skyldes at Norges humanitære bidrag gis via de internasjonale hjelpeorganisasjonene på bakken i Ukraina, og at Kiel-instituttet ikke har kunnet registrere alt.
Videre opplyser DN at det skal være et avvik på verdifastsettelsen av norske donerte artillerigranater på 1,4 milliarder. Det fremgår ikke i hvilken valuta, men det er viktig å forstå at Kiel-instituttet vurderer verdien av alle våpen etter fastlagte metoder.
Det er derfor grunn til å spørre om hvorfor regjeringen ikke for lengst har avklart de store avvikene med Kiel-instituttet, og at det i stedet fremsettes gjennom anonyme kilder i DN.
Representanter fra regjeringen Støre har over lang tid overdrevet Norges støtte. DN burde derfor være på vakt når avisen mottar informasjon fra det norske regjeringsapparatet. For eksempel sa utenriksminister Espen Barth Eide under et møte i Stortingets Europautvalg 1. februar 2024 at:
«Egentlig mener jeg at alle bør gjøre mer, men Norge er av de fem store bidragsyterne til Ukraina i absolutte tall, altså ikke relativt til noe som helst. Vi er nr. 5 etter USA, EU, Storbritannia og Tyskland, som alle er noe større enn oss. Så per capita er vi uten sammenlikning størst. Det er ikke nødvendigvis noe argument mot mer, men la oss si det sånn at vi følger dette nøye og ser på hvilke konsekvenser det vil få.»
Dette var fullstendig villedende: En rekke land hadde allokert for mye mer enn Norge, og Danmark lå langt foran oss etter alle kjente måltall.
Det er ikke vanskelig å forestille seg at slikt politisk spinn også kan ha sammenheng med de merinntektene Norge har hatt som følge av krigen.
Et av Russlands mål er å destabilisere europeisk økonomi og undergrave støtten til Ukraina. Mye av kritikken mot Norge skyldes at Russlands krigføring i Ukraina henger direkte sammen med landets kutt i gasseksporten til Europa. Dette resulterte i skyhøye gasspriser som påførte andre europeiske land betydelig økonomisk skade, mens Norge høstet eventyrlige merinntekter.
I august 2022 må statsminister Jonas Gahr Støre ha vært enig i dette. Da sa han om strømprisene: «Du kan ikke si at markedskreftene herjer i Europa. Vladimir Putin herjer i Europa.» Etter å ha blitt presset i november 2024 på om Norge har hatt merinntekter som følge av krigen, var Støres forklaring plutselig blitt til: «Priser går opp og ned».
Det er uansett liten tvil om at merinntektene overstiger 1000 milliarder kroner, og kanskje er nærmere 2000 milliarder, slik tre SSB-økonomer har anslått. Med en forventet realavkastning på 3 prosent vil dette kunne gi oss ytterligere 30-60 milliarder kroner hvert eneste år i overskuelig fremtid.
DN opplyser ikke at det nettopp er disse merinntektene som har bidratt til kritikken mot Norge. I stedet forteller avisen at «Delt på antall innbyggere betyr det at vi gir 25.000 kroner hver, mens svenskene støtter Ukraina med litt over 9000 kroner».
Tatt i betraktning at støtte per capita må anses som et irrelevant sammenligningsgrunnlag, samt at DNs tall er basert på bristende forutsetninger, forsterker dette artikkelens tendensiøse og misvisende innhold.
Norge skal bidra med støtte til Ukraina for minst 85 milliarder kroner i 2025. Dette vil trolig bety at Norge vil klatre fra vår 10. plass på rangeringen over giverlandenes støtte målt mot BNP.
Støtten handler ikke bare om å bidra til Ukrainas eksistensielle forsvarskamp, men er – som blant annet forsvarssjef Eirik Kristoffersen har sagt – en investering i Norges sikkerhet.
Feilinformasjon til DNs lesere svekker den offentlige samtalen – og dermed forankringen i Norges engasjement. I en krig der Russland bruker informasjon som våpen, er det maktpåliggende at DN gir korrekt informasjon om Norges støtte.