I Lars Peder Nordbakkens verden skal liberalismen ha æren for alt og ansvar for intet

Det som var liberalismens styrke, nemlig å være noe bestemt, men udefinert, er blitt en svakhet.

Publisert Sist oppdatert

Lars Peder Nordbakken har skrevet en spalte. Det er jo hyggelig. I spalten kommer han med en del utfall mot meg og min spalte Fire utfordringer og én løsning for Vesten. Det er mindre hyggelig.

La meg starte med hovedpoenget, det er ofte best slik. Nordbakken gjør seg skyldig i akkurat hva han anklager meg for, manglende presisjon. Anklagene er generelle, uten å henvise til noe jeg faktisk har skrevet. For å påpeke at liberalismen er i krise avkrever han kildehenvisninger og referanser til liberale filosofer, som om teori og praksis går ut på ett. I hans verden skal liberalismen ha æren for alt og ansvar for intet.

Nordbakken starter med å kritisere meg for å si at merkelappene vi bruker for å forstå vår samtid, har endret meningsinnhold. Blant disse nevner jeg 'liberal'. Dette er ikke et spesielt avansert poeng, kun at inntil nylig var ‘liberal’ et ord med nesten udelt positive konnotasjoner, mens i dag har for eksempel 'liberal innvandringspolitikk' blitt et overveiende negativt ladet begrep.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt årsabonnement til kr 999,-

Bestill her

Digitalt månedsabonnement til kr 119,-

Bestill her

Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-

Bestill her

Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS