Demagoger og tvisteløsning

Donald Trumps proteksjonistiske retorikk og Storbritannias beslutning om å forlate EU har skapt usikkerhet i internasjonal handelspolitikk. Betydningen av forutsigbarhet på dette feltet kan knapt overvurderes – det gjelder for både land og selskaper.

Et sentralt virkemiddel for å skape nettopp orden og forutsigbarhet i handelspolitikken er tvisteløsningsmekanismer som den mye omtalte Investor-State Dispute Settlement (ISDS). Dessverre minner det norske ordskiftet om ISDS mer om en faktafri sone enn en opplyst debatt. La meg i det følgende derfor forklare hva ISDS er, den historiske betydningen av upartisk internasjonal tvisteløsning, samt hvor ofte og med hvilke utfall mekanismen faktisk blir brukt.

ISDS er et folkerettslig instrument som tillater investorer å gå til privatrettslige skritt for å løse tvister med stater. Hvis en investor hjemmehørende i en stat (hjemlandet) investerer i en annen stat (vertslandet), og begge statene på forhånd har godkjent bruk av ISDS hvis konflikter oppstår, og investoren mener at vertslandet handler i strid med investorens rettigheter under internasjonal lov, kan investoren bringe tvisten inn for et uavhengig tribunal. Tribunalet tar stilling til om hvorvidt vertslandet har begått avtalebrudd, og størrelsen på en eventuell økonomisk kompensasjon.