For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
SPØR SANNA
Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal begynne, eller hvordan jeg kan gjøre denne historien kort.
Dama mi sier at hun elsker meg, men jeg mistenker hun har mistet seg selv og er i et avhengighetsmønster. Hun har vært utro med flere. Jeg gjennomskuet den første partneren hennes og jeg konfronterte dem begge, riktignok uten hell. Jeg har gjennomskuet den andre partneren hennes også, men av erfaring etter forrige konfrontasjon, så valgte jeg å kun observere, og gi noe småstikk som treffer samvittigheten deres.
Samboeren min har ikke sovet noe særlig på et år, og hun er veldig ustabil emosjonelt. Hun vet at jeg vet, men hun velger å ikke rydde opp etter seg. Den siste partneren hennes er i en nær familierelasjon til oss.
Jeg ønsker bare at hun kan være ærlig om dette, så jeg får lagt et lokk og jobbe med meg selv. Jeg har kommet over sjokkfasen og synes dette er et interessant tema, og jeg prøver å ta dette som en lære.
Jeg har troen på at forholdet vil styrke seg om hun tør å være ærlig med seg selv og meg, og vise at hun vil bryte ut av mønsteret sitt.
Hva jeg tror? Jeg tror at det ikke er noe forhold som styrker seg av at den ene er, eller har vært, serie-utro. At du fortsatt gidder å satse på henne, er prisverdig, men kanskje ikke så smart?
Mitt tips til deg er at du kvitter deg med henne umiddelbart. Du er ennå ung og dere har ikke barn sammen. Du behøver ikke å jobbe med deg selv eller forsikre deg om at utroskap er et interessant tema. Det er det ikke. Parterapeuter kan ha en viss faglig interesse for det, men vi vanlige mennesker som lever i vanlige relasjoner, skal helst unngå å ha altfor nærgående kjennskap til fenomenet.
Det er heller ingen lærdommer du skal dra av dette, bortsett fra at du neste gang skal prøve å finne en dame som ikke er notorisk utro. Det finnes normale damer der ute, hvis du gir slipp på hun som er emosjonelt ustabil og serie-utro.
Det vil være en kjærlighetssorg, ja, men det er neppe den første i ditt liv. Du vet hvordan man kommer over noen – tid og selvkjærlighet er stikkordene.
Slik som jeg ser det, er det ingenting som tyder på at hun ønsker å bryte ut av mønsteret sitt – og selv om hun skulle gjøre det, ville du for alltid være plaget av historikken hennes. Mens dere har vært sammen, har hun ligget med flere. Hvorfor skulle du gidde å leve med det?
Hadde dere vært i 40- eller 50-årene med felles barn og en lang historie sammen, så hadde jeg sagt at du kan legge ned en innsats på å forsøke å tilgi henne og at dere kan jobbe sammen med dette, men det er jo ikke tilfellet her. Her er det bare å kjøre kort prosess og bli kvitt henne.
Sorry: Hun er ikke noe å spare på.