IDEER
En ødelagt samtale om nasjonens betydning
Få ting får den offentlige debatten til å ta fyr som diskusjoner om nasjonen. Spesielt om det handler om vestlige nasjoner. Og særlig om det er Asle Toje som starter dem. Men det er tvingende nødvendig at vi nå får dem ned i temperatur og inn mot midten.
Foto: Christofer Owe, Livestream Oslo
Asle Toje har igjen begått en tekst om nasjon og nasjonalisme. Dermed var scenen satt for flere dager med opphetet debatt. Selv om kronikken langt fra er det mest oppsiktsvekkende eller kontroversielle som er ytret i norsk offentlighet i nyere tid, var både reaksjonene og intensiteten i dem forutsigelige. Det er noen åpenbare grunner til dette.
Den første er Tojes skrivestil: Han skriver ullent og med stor patos. Tekstene er ofte ispedd uforklarte referanser til tenkere eller ordtak som kan peke i forskjellige retninger. Han bruker luftige lignelser og han setter sveipende oppsummeringer av komplekse historiske hendelser som kontroversielle premisser for forståelsen av nåtiden
Resultatet er ofte underholdende, noen ganger vakkert. Men det blir også åpent for vilt forskjellige tolkninger. Slike tekster er en drøm for folk som driver såkalt nærlesing, kjent blant annet fra disiplinen kritiske litteraturstudier. Det er en øvelse som gjerne går ut på å finne betydninger både over, under, rundt og innimellom de ordene som faktisk står der.
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-
Bestill her
