For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
DEBATT
Nikolai Astrup bommer i debatten om sosiale medier
I stedet for å møte befolkningen med mistillit og regulering av informasjonskanaler, kan politikerne heller gi folk verktøyene de trenger for å stå imot feilinformasjon.
Dette er et debattinnlegg. Meningene som fremkommer, er skribentens.
Å forholde seg til de alternative virkelighetene som presenteres i sosiale medier er ikke et problem. Å tro blindt på dem er det. Akkurat som å tro blindt på det som presenteres i redaktørstyrte medier. Å filtrere, vurdere og bedømme er hver enkelts jobb.
Nikolai Astrup mener sosiale medier truer demokratiet. Egentlig handler innlegget hans om to ulike ting. At barn ikke har godt av sosiale medier, og at voksne påvirkes til å tro på alternative virkeligheter. Astrup skiller ikke klart mellom de to gruppene, og konklusjonen blir at vi trenger hardere krav og reguleringer mot teknologigigantene. Jeg er enig i mye av det, men det lander feil. Astrup mener vi ikke er motstandsdyktige mot alternative virkeligheter, og undervurderer trolig hvor mye befolkningen og demokratiet faktisk tåler.
Barn har ikke samme grunnlag for kritisk tenkning som voksne og er lettere å påvirke. Her er egne tiltak nødvendige. PST sin advarsel om 12–13 år gamle gutter som eksponeres for ekstremistpropaganda er alvorlig, det samme er PISA-tallet om at 41 prosent av norske 15-åringer har svak kompetanse. Men PST sin advarsel om barn bør ikke brukes til å begrunne tiltak rettet mot befolkningen generelt.
Å bli utsatt for alternative virkeligheter er ikke nødvendigvis et problem. Å få utfordret sitt etablerte syn er sunt og nødvendig. Er synet solid, tåler det som oftest å bli utfordret. Har det svakheter, åpner det for korreksjon. Konsekvensene Astrup peker på, polarisering og valgpåvirkning er likevel verdt å ta på alvor, men her må omfanget sees på.
Motgiften mot voksne som faller ned i kaninhull, kan være samtale. Astrup spør hvilke nyheter de med alternative virkeligheter leser, men spør han også om argumentene for å være for eksempel vaksinemotstander? Kan de ha et poeng, eller vil synspunktet knele under innvendinger? Dette er ikke et argument for å diskutere med troll, men for å snakke med høyt utdannede vaksinemotstandere.
«Hardere krav og reguleringer» kan bety strengere krav til algoritmisk innsyn og design. Forbud mot automatisk avspilling og uendelig scrolling, krav om kronologisk feed uten algoritmisk sortering, samt et tak på varsler, er konkrete eksempler. Å pålegge plattformene å fjerne eller nedgradere innhold basert på "sannhetsverdi", eller hvilken virkelighet de opererer i, er noe helt annet. Er diagnosen hvilken virkelighet folk tror på, er det sistnevnte kursen peker mot.
Dessuten introduserer det å fjerne poster med alternative virkeligheter, nye problemer. Fjerningen i seg selv kan bli sett på som bevis for at «de» har noe å skjule. La dem heller stå. Skriv om hvorfor denne virkeligheten ikke er virkelig, grav i argumentene, påpek feilene og innrøm gyldige argumenter. Ulovlig innhold, falske kontoer og koordinerte bot-nettverk er noe annet. Det er ikke en vurdering av hva som blir sagt, men av om noe i det hele tatt ble sagt av et menneske.
Feilinformasjon og informasjonsstøy er en kostnad i et åpent demokrati som ikke kan optimaliseres bort. Politikere må ha tillit til at befolkningen klarer å være opplyste borgere.
I stedet for å møte befolkningen med mistillit og regulering av informasjonskanaler, kan politikerne heller gi folk verktøyene de trenger for å stå imot feilinformasjon selv. Kildekritikk må tyngre inn i skolen, tidlig og reelt, ikke som et sidepensum. Vi trenger opplyste politiske debatter, der samtalen er et felles prosjekt. Dette løser ikke alt, men vil hjelpe.
Jeg tror at et velfungerende demokrati starter med at alle, borgere såvel som politikere, ser på hverandre som oppegående mennesker og at vi tar hverandre seriøst. Jeg vil spille bowling uten rekkverk og bomme av og til.
