Fibonacci Blue, Wikimedia Commons, CC BY 2.0
Den gamle mannen og «kulturmarxismen»
Ofrene for identitetspolitikken på amerikanske universiteter minner meg om en gammel mann som ikke orket å stå og klappe lenge nok for Stalin.
Første gang jeg hørte uttrykket «kulturmarxist» var etter at jeg kom hjem fra noen dager i israelsk fengsel. Jeg fikk det presentert av en tidligere bekjent som hadde utviklet et akutt, men høyst frivillig hårtap over hele skallen. Han utpekte meg til å være en langt fremskreden variant av arten grunnet mitt pro-palestinske syn på situasjonen i Midtøsten.
Teoriene lå jo der – mye takket være franske intellektuelle – og noe måtte den jo brukes til, eller hva?
Neste gang jeg kan huske å ha sett det, var adskillig mer ubehagelig. Det var i manifestet til Breivik, da om venstrevridde som «stod bak» en høy innvandring. Siden har jeg sett det flere ganger, selv om bruken av det ser ut til å ha dabbet av litt. Alt dette gjør en ordsammensetning bestående av kultur og marxisme til en potensielt giftig sak som man skal være forsiktig med å fremme.
Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
