Late som-leken i det grønne skiftet

Skal vi (sett inn noe fint og flott her), må vi være villige til å (her kommer kostnaden, og den er høy).

Kanskje er dette strategien til Klimautvalget: Foreslå noe med nokså høye kostnader for det norske samfunnet, men uten å si noe om prisen. Forslaget blir kanskje vedtatt, og så får kostnaden bli det den blir: 150 milliarder, 900 milliarder, 2 000 milliarder kroner? Skal vi ha letestans, må vi være villige til å betale for det.

Nå skjer det ikke så ofte at politikere faktisk vedtar noe viktig uten å sette prislapp på det. Men ved å utsette prissettingen lengst mulig, sklir prosjektet nærmere sin realisering uten å bli skutt ned. En dag kan momentet bli så sterkt at vi ikke blir kvitt ideen, selv om kostnadene er for høye.