DNB-kunde svindlet. Ingen har snakket med EU-banken pengene ble sendt til.

Bedragere og deres ofre er tettere integrerte enn europeiske banker. 

DNB-kunden ble lurt i en bedragerisak 14. august i fjor. En ansatt betalte 31.100 euro til en konto i en portugisisk bank fra hans bedrift, et importselskap i Oslo. 

Kunden varslet DNB om svindelen kl 15.58 14. august. DNB åpnet sak kl 08.01 neste dag og varslet videre til den portugisiske banken kl 08.03 – kunden ble opplyst om at han varslet etter normal arbeidstid (altså etter klokken 15.30) og at det var grunnen til at DNB ikke reagerte raskere.

DNB sendte en melding til den portugisiske banken som innebærer at den mottakende banken ble bedt om kansellere betalingen før den ble godskrevet kundens konto. Men 4. september meldte DNB så at saken ble lukket hos dem: 

«Vi har etter flere henvendelser til utenlandsk bank, ikke mottatt noe svar. Dette kan tyde på at betalingen ikke vil komme i retur og den anses dermed for tapt.»

Da hadde politiet allerede rukket å henlegge saken: «Du underrettes med dette om at saken er henlagt fordi politiet ikke har tilstrekkelige opplysninger til å identifisere gjerningspersonen(e)», skriver politiet.

En navngitt person med konto i en portugisisk bank er ikke tilstrekkelige opplysninger for politiet, mens DNB ikke kommer videre når den portugisiske banken ikke svarer.

– Jeg vil si at de gjorde ingenting

– Det går rett på bunnlinjen, sier den fornærmede, daglig leder og eieren av importselskapet, til Minerva.

Selskapet omsetter for rundt 30 millioner kroner i året. Pengene som gikk tapt utgjør en vesentlig del av årsresultatet, selv om tapet ikke innebærer noen konkursrisiko. Bedriftseieren mener både politiet og DNB kunne gjort mer for å få tak i den skyldige. 

– Jeg vil si at de gjorde ingenting. Jeg skjønte med en gang jeg leverte anmeldelsen at det ikke kom til å skje noe som helst, men at anmeldelsen ville bli lagt inn i en mappe og tildelt et saksnummer, sier han om politiets oppfølging, og er heller ikke så fryktelig imponert over hva DNB har gjort i saken. 

– Hvorfor kan ikke noen mase på banken i Portugal ? Det må være en måte å gjøre det på. Noen må ha opprettet den kontoen, og det er nokså strikt hvem som får gjøre det. Hvis ikke det har vært strikt, har vel Portugal et finanstilsyn de også. Det høres litt underlig ut at det ikke er mulig å spore overføringen videre, sier han.

Politiet: Flere slike saker hvert år

Minerva stilte Oslo politidistrikt en rekke spørsmål om oppfølgingen av denne saken, blant annet om hvorfor ikke en spesifikk mottakerkonto i en portugisisk bank er et godt nok utgangspunkt for å identifisere bedrageren. Svarene fra politiadvokat Ellen Karine Aas Lund er mer generelle: Politiet mottar et stort antall slike saker hvert år, og en konkret vurdering i hver sak avgjør derfor om saken etterforskes eller henlegges. 

– Politidistriktet må daglig foreta prioriteringer i henhold til den gjeldende ressurssituasjonen for etterforsking, påtalebehandling og iretteføring. Alvorlige saker – som for eksempel voldssaker – må prioriteres til fordel for saker som etter en konkret vurdering fremstår som mindre alvorlige, ifølge Aas Lund.

Beløpets størrelse er i bedragerisaker en del av, men ikke i seg selv avgjørende, for denne vurderingen, ifølge politiadvokaten. Også oppklaringspotensial og hvor mye ressurser som vil kreves for å etterforske saken betyr noe for hva politiet vil prioritere.

DNB: Får i mange tilfeller ikke noe svar

«Internasjonale betalinger går stadig raskere, og i mange tilfeller blir transaksjonen kreditert og tilgjengeliggjort for mottaker samme dag som det er bokført fra avsenderkonto. Dette gjør at det i mange tilfeller er vanskelig å få betalingen i retur», skriver DNB til den bedratte kunden.

– Burde DNB, nettopp fordi internasjonale betalinger går stadig raskere, hatt et opplegg der det ikke kan gå over et halvt døgn før en svindel forsøkes stanset?

– Av sikkerhetshensyn spesifiserer vi ikke hvor vi har og ikke har vaktordninger. DNB har organisert seg godt for å håndtere det gjeldende trusselbildet og for noen avdelinger medfører dette vaktordning og døgnkontinuerlig deteksjon, svarer Sebastian Claydon Takle, avdelingsleder for Financial Cyber Crime Center i DNB.

 – Det er en kjent problemstilling at man må finne en balanse mellom sikkerhet og raske betalinger. Vi oppfordrer våre kunder til å varsle kundesenteret til DNB så snart de mistenker at de kan ha blitt utsatt for bedrageri.

I 2023 ble DNB-kunder bedratt for noen hundre millioner kroner. Forsøkene på bedrageri utgjorde imidlertid langt mer.

– I 2023 forsøkte kriminelle å bedra banken og bankens kunder for over 1,8 milliarder kroner og vi klarte å stoppe i overkant av 1,5 milliarder av disse, opplyser Takle til Minerva.

– Organiserte kriminelle miljøer dominerer dette trusselbildet i dag og de har profesjonalisert dette området over tid. Dessverre er det slik at vi ikke klarer å stoppe alt.

– Er det en vanlig erfaring når DNB varsler om svindel til banker i Portugal eller i andre EU-land at banken ikke svarer?

– Det stemmer at man i mange tilfeller ikke mottar noe svar, sier Takle.

– Når en bank ikke svarer på DNBs spørsmål i svindelsaker, varsler DNB da relevante tilsynsmyndigheter om dette? Eventuelt hvorfor ikke?

– Vi er ikke kjent med at det er vanlig prosedyre og er ikke kjent med slik regulering.

Takle kjenner ikke til om en EU-bank har fått tilsynsreaksjoner fordi den ikke har fulgt opp varsel fra andre banker om svindel eller andre lovbrudd.

– Svarer DNB selv raskt på henvendelser fra EU-banker i slike saker, hvis en svindler har sendt penger til en konto i DNB?

– Dette er et viktig arbeid og noe vi prioriterer. Så fremt vi får kanselleringer på innkommende transaksjoner via de korrekte kanalene, følger vi raskt opp, sier Takle.

– Mer generelt: Er det europeiske bankmarkedet godt nok integrert i slike spørsmål?

– Informasjonsdeling kan være krevende, for eksempel på grunn av personvern. Dette er noe vi har jobbet mye med nasjonalt og har hatt mye fokus på den siste tiden. Når det er så krevende å dele informasjon innenriks, er det enda mer krevende å gjøre det på tvers av landegrenser, sier Takle.

– Også på europeisk nivå jobbes det intensivt med å styrke svindelforebyggende arbeid. Vi forventer at det i løpet av kommende periode i Europakommisjonen vil komme forslag for å styrke det forebyggende arbeidet mellom bankene.

Finanstilsynet ber bankene si ifra

Finanstilsynet er ikke kjent med saken med den portugisiske banken, eller lignende tilfeller, eller at EU-banker har fått tilsynsreaksjoner i slike tilfeller, opplyser seksjonsleder Jo Gjedrem i tilsynets seksjon for bank- og forsikringsatferd til Minerva.

– Finanstilsynet ønsker informasjon dersom denne typen problemer oppstår, er hans oppfordring til DNB og andre banker som måtte slite med å få svar fra sine utenlandske motparter.

Bankene står ikke helt fritt til å dele informasjon om sine kunder med andre aktører, eller til og med internt i bankkonsernet. I disse dager tar Finanstilsynet og Datatilsynet imot søknader til deres såkalte sandkasseløsning for prosjekter som utforsker muligheten for datadeling mellom aktørene og mellom privat og offentlig sektor. Hensikten er nettopp å bekjempe økonomisk kriminalitet.

– Vi har også fått i oppdrag å utrede om taushetspliktbestemmelsene i finansforetaksloven setter unødvendige hindre for slik informasjonsutveksling og vurdere behov for utvikling av nytt regelverk, sier Gjedrem.

Det er ikke sikkert at forbrukerens rettigheter er avskåret selv om DNB ikke har fått svar fra banken pengene er overført til, påpeker Gjedrem også:

– Forbrukere som ikke er enig i bankens vurdering, kan klage saken inn til Finansklagenemnda.